A+ A A-

1977 Motobecane Mobylette Mobymatic - the story

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: Kyrres biler
  • Treff: 459


Bildet er lånt fra Pinterest

Allerede som ganske ung bestemte jeg meg for at jeg ville ha et motorisert kjøretøy. Som fotgjenger, og senere som syklist innså jeg at jeg hadde for dårlig tid til å ikke skaffe noe som fikk meg fortere frem. Det aller første motoriserte kjøretøyet jeg eide var altså en gul 1977 Motobecane Mobylette Mobymatic med regnummer DB9657 som ble min våren 1985. Her er historien.

Pedaltråkking måtte til for å få motoren til å starte

Hvorfor dukker dette opp i hodet mitt mer enn 30 år senere? I forbindelse med at jeg solgte elbilen logget jeg inn på vegvesen.no/dinside/ for å godkjenne eierskiftet. Gleden var til å ta og føle på da jeg fikk se mopeden i oversikten over mine kjøretøy. Den ble aldri solgt videre som kjørbart fartøy, så den står fremdeles med meg som eier. Det er også kun derfor jeg vet registreringsnummeret på den. Det finnes nemlig ikke ett eneste bilde av min moped.

Mopeden ble kjøpt av en tidligere klassekamerat; Knut Erik Aas fra Furuset. Året var 1985. Det er ikke mye jeg husker veldig detaljert fra den tiden, men jeg husker at jeg overtok mopeden på våren. Jeg bodde på dette tidspunktet i Trysil, og jeg husker veldig godt at jeg fraktet mopeden på toget fra Oslo Vestbanestasjon til Elverum, og kjørte den på RV25 mot Trysil.

Det var vår i været, men det snudde dessverre midt ute i skogen - og gikk fra lys og fin himmel til snødriv og slaps. Det var en rimelig spesiell tur med olabukse, joggesko og heldigvis en ganske tykk dunjakke. Ikke hansker. Ruta er på ca 70 km, og jeg kom nok 50-55 km før det var slutt på moroa. Det var kaldt, vått og mørkt.

For som om ikke væromslaget var nok, gikk jeg også tom for bensin. - Men det er jo pedaler på moppen, tenker du nå. Joa, men det lå 10 cm slaps og snø på veien - så det gikk rett og slett ikke å trå den fremover.

Jeg ble til slutt reddet av Geir Nordenstam, som jeg bodde hos og jobbet for. Han kom og hentet meg og mopeden, og fikk oss fraktet de siste par milene inn til Sæteråsen Hyttegrend (jeg husker ikke om det het det den gangen, men det heter det nå) i Trysil.


Slik så det ut den gangen, og slik ser det ut nå

Hva skjedde så med Mobyletten?

Den sluttet å virke på høsten det samme året som jeg kjøpte den. Et småmaskinverksted i Maridalsveien 139 som reparerte disse mopedene, men de ga til slutt opp, og eneste løsning var å bytte motor. Det ble for dyrt, så Motobecanen endte dessverre sine dager som delesykkel for en eller annen fyr noen år senere. Da hadde den stått under en presenning bak huset sammen med ved og planker.

Da Motobecanen døde kjøpte jeg en Suzuki X50 fra Erling Sande på Ryen. Hvilken skjebne denne sykkelen led er jeg ikke i stand til å huske. Jeg kjørte den mellom hjemme på Furuset og jobb på Lambertseter hele den sommeren, helt jeg tok førerkort for bil høsten 1986. Jeg har mange fine minner fra tiden med den mopeden, men det er en helt annen blogpost.

Som en liten fotnote kan jeg nevne at jeg senere den våren oppdaget av mopeden hadde reservetank, som ville ha fått mopeden og meg hele veien til Trysil og noen kilometer tilbake igjen, hadde jeg bare visst om den lille krana på undersiden av tanken...

Mer info om Motobecane Mobylett:
Masse bilder
Videoer i bøtter og spann