A+ A A-

Filmanmeldelse: 24 sesong 2

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: DVD
  • Treff: 1981

Det har gått 18 måneder siden Jack Bauer reddet dagen og ikke minst presidentkandidat David Palmer. Palmer er i mellomtiden blitt president. Jacks liv halter etter at han mistet kona, og han er arbeidsledig. Rufsete i klærne og ubarbert som etter en natt på CTU - generelt ganske sliten. Sikre kilder gir informasjon om at det igjen planlegges angrep på amerikansk jord. Hva tror du skjer? Joda, mobilen til Jack Bauer ringer. Vi er på vei inn i et nytt helvetesdøgn.

La oss se litt på hva 24 timer er for noe. For eksempel viser det seg at for de som slutter å røyke, tar det ikke mer enn 24 timer etter den siste sigaretten før risikoen for å få hjerteinfarkt er langt lavere. En eggcelle lever bare i 24 timer - så det gjelder å være raskt ute, skal det bli noe ut av sakene. Etter hvert har man også funnet ut at ulike organer og organismer har egne biologiske klokker med ulike intervaller, men alle på omtrent 24 timer. Greit å vite. Nøyaktig hva som skjer i det øyeblikket vi sovner er et mysterium, men forskere har slått fast at dette er en komplisert prosess som reguleres av hjernen og at det blir styrt av en biologisk klokke som holder en døgnrytme på 24 timer (noen hevder at denne rytmen er på 25 timer, men det blir kanskje litt vel mange detaljer å ta opp her). Hva om man totalt bryter denne rytmen? Kan man 'ta igjen' søvn? Mamma har i alle år påstått at man ikke kan det, så det var bare å få beina ut av senga! Hva om man bare ikke hører på mamma, og holder seg våken i 24 timer likevel? Vel, bare én måte å finne ut av det på, er det ikke? Prøve.

Da jeg så hele DVD-utgivelsen av 24 sesong 1 i ett strekk ble jeg veeeeldig trett. Jeg sov bort en hel dag, og brukte flere dager på å komme meg (kanskje mamma har rett?). Jeg bestemte meg for å ta sesong 2 litt mer piano, og heller nyte et par episoder etter nyhetene sånn nå og da. Nyte er ordet - før jeg begynner for alvor å snakke om serien, må jeg bare si noe: Michelle Dessler. Oh. My. God. Grrrrr... Makan til dame! Sånn, da var det oppsamlede testosteronet brent av for i dag.

Det første som slår meg er at sesong 2 er mye røffere enn første sesong. Slemmere. Mer utspekulert og brutal. Faktisk såpass rå at jeg stadig satt og undret hvordan regissørene skulle klare å toppe seg selv. Det er ikke hverdagsmat at man setter pistolen til hodet på en av sine egne, og faktisk klemmer inn avtrekkern. Skurkene denne gangen er fler, og videre spredt geografisk, og slemmere. B-gjengen blir litt småbarnslig i forhold. Olsen-banden også.

Det var en ting som gjorde meg litt sliten - og kanskje litt irritert. Etter bare noen få episoder (ok, ikke såååå få, men kanskje sju, da), så løste de problemet vi hadde fulgt siden starten. - Jaha, tenkte jeg - hvordan skal de få tiden til å gå nå? Jo, da lagde et nytt 'oppdrag'. Dette skjedde flere ganger. Historien bygde seg opp til maks - og så poff - så løste den floken seg. Det gjorde i alle fall meg litt stressa.

I sesong 1 synes jeg filmskaperne Joel Surnov og Robert Cochran fikset dette bedre. Litt jevnere flyt i serien. For meg ble det i sesong 2 litt mange serier i serien. Nå skal det sies da, at i sesong 2 (som jo er den sesongen jeg her anmelder) er tempoet mye høyere enn i sesong 1. Det skal Surnov og Cochran ha. Nå tror du kanskje at jeg ikke syntes dette er en bra serie? Joda, jeg synes det.

Et par kvelder snek klokken seg mot midnatt. - Jobb dagen etter, klokka er tolv, joda - en til. Bare en til. Jeg fant meg selv nok en gang i en situasjon der tid og sted ikke spilte noen rolle. Telefonen fikk bare ringe. Jeg levde meg inn i serien, jeg ropte ukvemsord, og slo ut med armene opp til flere ganger. Jeg fikk til og med skikkelig klump i halsen. Spesielt da Dessler og Tony for første gang viser at de liker hverandre. Fantastisk bra saker!

Det er imidlertid ikke så mye rom for kjærlighet i 24. Serien spiller på frykten, som amerikanere har for det meste (ref. den fantastiske tegnefilmen i Michael Moores 'Fahrenheit 9/11'). De er jo redde for alt - og spesielt masseødeleggelsesvåpen og 'utlendinger' - særlig folk fra arabiske land. Dette vet skaperne av film og TV å benytte seg av - så også i 24. Jeg synes det ble litt påfallende, og som skeptisk europeer blir det hele litt propaganda-aktig. Nuvel, det var min politiske vinkling. Som normal teve-sjåar kan jeg ikke si annet enn at det var god underholdning å se 24 sesong 2.

Teknisk & meny
Bildeoverføringen på DVD-utgivelsen er utmerket. I widescreen gir de flytende og skiftende boksene en veldig bra effekt. Farge- og detaljgjengivelsene er veldig bra og de mørke opplyste områdene er dype og detaljrike. De noe kornete scenene (spesielt på natten) er mer en filmteknikk enn feil på utgivelsen. Lyden er utmerket med mye bruk av surround.

Menyen i denne kontra sesong 1-utgivelsen er ikke så veldig spennende. En stor forbedring er 'Play All' som blir godt mottatt av slike som meg som gjerne sitter i fire timer i strekk og ser på. Man må imidlertid spole forbi ...'previously on'... som dessverre ikke er laget som kapitler man kan hoppe over.

Ekstra
DVD-utgivelsen av sesong 1 fikk terning 3 av meg for ekstramateriell. Sesong 2-utgivelsen formelig bugner av ekstrastuff. Blant annet en hel time slettede scener. Kommentarsporene er varierende, og spenner seg fra underholdende der Surnov og Cochran ler av hverandre, til mer statisk og informativt.

Du kan se en todelt dokumentar med tittelen "24 Exposed" som gir deg et innblikk i hvordan de to siste episodene ble laget. Alt fra gjennomgang av scripts til filming fra settene. På ekstramaterialet ligger også en 13-minutters featurette som gransker bombingen av CTU med multi-angle og greier. For sånne som meg som faktisk pleide å sprenge modellbiler og modellhus til togbanen i lufta (og ikke minst sette fyr på togvogner i iscenesatte togran på gutterommet), så er denne featuretten en høydare!