kyrre.no

For en stund siden, før jeg ble kjent med AG, spilte hun håndball. I en kamp på Ekeberg, til og med i en ekstraomgang, vrei AG over kneet og ødela et korsbånd. I perioder har kneet hennes oppført seg slemt, og har hoppet ut av ledd eller generelt bare vært vondt. Nå skal det endelig fikses, men det blir alltid litt verre før det blir bedre.

Onsdag 17. oktober ble AG lagt inn på Aker Universitetssykehus. Den første dagen skulle de ta prøver og slikt, men de ville ha henne der over natten siden operasjonen kom til å starte ganske tidlig på torsdagen. Da jeg besøkte AG onsdag kveld, var hun veldig spent og gruet seg en del. I ti-tiden dagen etter satte de kniven i kneet. I firetiden var hun ute fra postoperativ.

Det var i grunnen ganske skrekkelig å besøke henne på torsdagen. Jeg var der i halv seks-tiden, og akkurat da jeg kom var hun ganske klar. En halvtime etter økte de doseringen av morfin for å døyve de sterke smertene i benet hennes. Jeg fikk tårer i øynene av å se jenta mi ha det så vondt, og etter hvert som morfinen begynte å virke, sank øyelokkene sammen, og hvis hun i det hele tatt svarte på spørsmål, kom det bare énstavelsesord. Det virket så "stort" alt sammen. Benet hennes lå i en maskin som gikk frem og tilbake med veldig sakte bevegelser for å holde blodsirkulasjonen i gang, en maskin pumpet morfin i en slange som gikk inn i ryggen hennes, drypp i hånda, masse runde målesonder klistret fast på overkroppen - ja, alt så så voldsomt ut. Skulle tro hun hadde vært skikkelig alvorlig syk, ikke "bare" fiksa litt på kneet.

Du vil kanskje tro at jeg digget det rått å være alene hjemme. Spille XBOX, se på gutteprogrammer på TV, spise potetgull, legge meg sent, rape høyt, ligge i sofaen med bena på bordet, og kaste ting på gulvet i stedet for å legge det der det skal ligge. Jeg også ville trodd det, men det var ikke slik. Lille jenta mi var på sykehus og hadde au'a i benet! Det er ikke noe gøy!

Tidlig mandag ettermiddag hentet jeg AG og kjørte henne hjem. Preget av å ha ligget i en seng i fem døgn var hun litt svimmel, og ting tok tid. Fordelen er at hun har gått på krykker før. I dag er hun kvikk og rask på stakene, og vi har vært hos fysioterapauten og øvd inn hjemmeøvelsene.

Så nå er jeg hotellvert på heltid for tre små barn. Ja, disse to grisene hennes må jo også ha mat og stell. Det er ikke mye man får gjort når man ikke får lov til å bøye kneet mer enn 90 grader, og ikke belaste det med mer enn 20 kilo. AG skal gå på krykker i minst åtte uker, og benet er mest sannsynlig 100% trent opp om... hold deg fast: Ett helt år!

For å være på den sikre siden krysset de like godt av det riktige benet med en sprittusj.


Benet i vuggen.


Kyrres alene hjemme-middag.


Slik ser et nyoperert kne ut før bandasjen tas av.


Slik ser det ut når bandasjen er tatt av.

Kommentarer (0)