A+ A A-

Discodronning på Marilyn!

AG er jenta si (mi). Hun digger å kle seg ut. Hun digger å leke at hun er en annen. I alle fall når hun er i ferd med å fylle tredve år. Mange jenter sliter med det der. Åffer det, tenker jeg. Liver er ikke over selv om man over natten går fra å være tjueni til å være tredve. Forstå aldersdepresjoner den som kan.

Vi lar kvasipsykologien ligge, og konsentrerer oss om hvordan vi feiret dagen. Enkelte kan forøvrig ha behov for litt hjelp etter denne kvelden.

Det hele startet med en invitasjonsrunde på Facebook. Ja, inviterer ikke du til den minste lille ting der? Jøss... så du er en av dem...

Folk meldte seg på, og vi kunne begynne å planlegge. Økonomien i år var litt laber på grunn av diverse oppussingsarbeider i fjor som tok en del sparepenger, samt bytte av jobb og brukt opp/ikke opparbeidet feriepenger. Vi måtte finne et lavbudsjett tilholdssted. Vi var ca. 20 stykker, og da er det ikke så lett å finne steder å være som ikke koster masse penger.

Jeg visste om et lokale i Kværnerdalen som leide ut for kun 500,- mot at man kjøpte drikke i baren. Joda, de hadde ledig denne lørdagen. Perfekt! Lokale var i boks!

Tema: 80-tallsparty. What to ware, what to do, who to be.

AG var veldig flink. Hun hadde øynene ute hele tiden, og plukket opp ting her og der. Et par dager før festen testkledde hun seg. Oh! My! God! Hele ungdomstiden min kom tilbake. Jenter i 16-årsalderen med rosa, rosa og rosa over alt. Boy Toy-klær, ballgenser, tyggis, hopp og sprett. I 1984 hadde hun vært discodronning på Marilyn!

For mitt vedkommende var historien litt annerledes. Jeg har gitt opp to 80-tallsfester før fordi jeg ikke har funnet noe å ha på meg. Den gamle skinnbuksa mi er for liten og alle jakker og gensere (med unntak av angoragenseren som søs strikka til meg i 1986) var kastet. Jeg måtte ut og shoppe.

Et par sko som lignet litt på gode gamle American Eagle ble handlet inn, en skikkelig retro skinnjakke med strikk i ermene og i livet, hvite tennissokker, Pat Sharp-parykk, rosa armybelte, rosa skinnslips, og tynne lærremmer til å ha rundt håndleddene.

Vi fikset litt props også. Plakater som lett kunne passert i alle fall på mitt gutterom, roterende discolampe, masse rosa Hubba Bubba, potetgull som ble servert rett fra posen, fargefulel girlandere, råde lysende hjerter og blå stjerner, og en Walkman (kremt... iPod) var stappfull med 80-tallsmusikk. Setingen tok form og gjestene begynte å komme.

Klokka elleve var vi fulltallige. Noen frafall, men det var nok folk til at vi hadde det skikkelig gøy. Som vanlig var folkene vi kjenner oppfinnsomme og utagerende i utkledningen. Jeg gir 10 poeng til de fleste. Noen utmerket seg; blant annet Jarle, Kristin og Kjersti. Asså, de fikk kanskje 1 poeng mer enn resten. For nivået lå høyt, asså.

Selv om jeg nok kan kalles noe inhabil, vil jeg påstå at dronninga sjøl var en tjuer. Jeg husker jentene jeg vanka ned på midten av 1980-tallet, og AG traff spikern midt på hodet. Det VAR slik de så ut. Ikke en ting på AG var overdrevet eller fake. Veldig bra, asså. (Får jeg en cola nå, AG?)

Vi hadde ingen skjult agenda denne kvelden. Ingen leker, ingen konkurranser, ingen ting annet enn et ønske om at folk skulle ha det gøy. Det ønsket ble oppfylt. Det var latter og dans hele kvelden.

Jeg syntes det gikk sånn passe for seg, mens de i baren syntes vi var litt rolige. Siden de driver en bikerklubb er det vel mulig at de er vant til litt av hvert på festfronten ;)

AG og jeg takker alle sammen for en knallkveld. Og for AG: Hipp, hipp, HURRA, HURRA, HURRA!

Her er bildene. Trykk på det lille for å se de store - bla med piltastene på tastaturet ditt.