A+ A A-

GPS - Moderne kartleser

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: GPS
  • Treff: 1806

Johansson DY har vært i skogen før, og på på fjellet, og på landeveien - på sykkel, til fots og i bil. Som regel finner jeg veien uten vanskeligheter, men det skyldes nok i hovedsak at jeg som oftest ferdes i kjente strøk. Hvis du har vært på tur med kart og kompass uten et clue om posisjon og retning for videre fremmars, da vil du nok ha glede over å lese denne artikkelen.


Påsken 2001 var far og sønn på biltur. Vi kjørte Kiel-Jerez på 24 timer (pluss 8 timer søvn på hotell) med to-timers intervaller; sove/kjøre. Til tross for at vi til en hver tid hadde kartleserens årvåkne blikk festet på veiskilt og kartblader, kjørte vi oss bort to ganger. Den første gangen ved Paris og den andre gangen i ETA-land; Bilbao (sistnevnte var skumlest).

Det gikk bra, men det er ganske bortkastet å kjøre feil. Turen innom Paris kostet oss i overkant av en time mer kjøretid enn planlagt.

I fjor høst gjorde jag bort mej igjen. Jeg skulle til Stockholm (business/pleasure med Arnhild (pleasure var ikke Arnhild, men turen)). Alt gikk helt fint helt til jeg ble sørpe forkjøla. Hodet var bomull og nysene sto i kø for å komme ut. Arnhild ble igjen i Stockholm for å jobbe, og jeg dro hjemover alene i bilen. Omtrent halvveis til Oslo ringte mobiltelefonen. Jeg svarte, og med bommullshodet, et par-tre nys og det faktum at jeg måtte konse på samtalen, gjorde at jeg ikke så skiltene mot Oslo. Denne lille tabben kostet meg nesten to timers kjøring ekstra. Jeg hadde sikkert oppdaget fadesen tidligere hvis jeg hadde vært litt klarere i hodet. Det var først da jeg så skilter til Gøteborg at det begynte å lukte ugler i mosen (hvor kommer det uttrykket fra?)...

Jeg har sikkert både kjørt meg bort, og gått meg bort flere ganger enn dette, men det får være nok selvskryt nå...

Alle som kjenner meg vet at jeg er avhengig av duppeditter. Små og store elektroniske gjenstander som tilsynelatende gjør livet mitt bedre. Siste anskaffelse er en iPaq (min andre), som i seg selv er en ganske kul greie, og en Navman 3400 GPS-mottaker.

Navman GPS er en "jakke" til iPaqen som inneholder en GPS-antenne og plass til Flash minnekort (se bilde nederst i artikkelen). Med i pakken fulgte det med to CD-skiver med software til iPaqen og kartdata for hele Europa. Kartene er delt opp i soner - fire i Frankrike, fem-seks i Tyskland, og ett for Oslo/Østfold, osv. Et kartområde er på ca. 20 MB. Jeg var nok lur som kjøpte minnekort på 512 MB - nå kan jeg ha med meg veikart for hele vesturopa på ett kort!

Hva skal jeg bruke dette til?
Den 21. juni 2003 står unge Johansson på Oslokai i Kiel med fullpakket bil og nypussede solbriller på nesa. Planen er å kjøre 3000 km med tre overnattinger. To dager á 10 timer og de siste timene den tredje dagen. Når jeg forlater Kiel har jeg satt opp Navmanen til å finne veien for meg - den raskeste. Jeg får veiledning via en hyggelig engelsk damestemme, og piler og veikart via displayen på iPaqen. Målet er å kunne slappe av mens jeg kjører bil i trygg visshet om at jeg ikke fiser avgårde mil etter mil i feil retning. Damen er nemlig så hyggelig at hvis jeg kjører feil, sier hun: "Make a legal u-turn".

- GP... vafforno', sier du?
GPS (Global Positioning System) består av et enormt nettverk med satelitter laaangt der oppe. De scanner omtrent hele planeten vi bor på og har få blindsoner. Når en GPS-mottager er slått på, ber den om å finne sin egen posisjon. Hver enkelt satelitt bruker én kanal. Jo flere kanaler en GPS-mottager har, desto raskere kan systemet oppgi posisjonen. Min har 8 kanaler og bruker ca. 1 minutt på å finne seg selv. Jeg har brukt 34 år... og fumler i mørket fremdeles...

Det finnes en rekke GPS-mottakere til ulik bruk. Maritime GPSer var vel tidligst ute, du kan fastmontere utstyret i bil - eller løpe rundt med en håndholdt GPS-mottaker i lanken slik jeg har valgt å gjøre. Likheten er slående; samtlige GPS-mottagere kan på noen få meters nøyaktighet fortelle deg hvor på kloden du står. Det eneste som kreves er at kartdata for området du befinner deg i befinner seg inne i GPS-mottageren. Slik sett er de håndholdte mindre fleksible. Poenget er å holde størrelsen og vekta nede, og da er det ikke plass til CD-spillere og slikt. Fordelen med håndholdte er prisen.

Min iPaq med Navman 3400 kostet totalt rett i overkant av 7.000 kroner. Et system for fastmontering i bil koster fra 10.000 kroner og oppover, pluss montering og i noen tilfeller må man kjøpe kartdata i tillegg (rundt 3.000 kroner for Vest-Europa). Min favoritt er Alpine NVE-N077PS DVD-bilnavigasjonssystem med TME-M760 6,5" 16:9 widescreen med farger. Prislappen? Nesten 30.000 spenn! Alt for stivt med tanke på at jeg kanskje skal bruke GPS-navigasjon i bil én gang i året. For forretningsreisende i bil og yrkessjåfører er dette et must, men for lille Kyrre er det bortkastede penger.

Da gjenstår det bare å se om turen til og fra Spania blir like ukomplisert som jeg forventer. Én ting er teorien, en helt annen ting er praksisen.