Jeg jobber en del. Mest på jobben. Når jeg er ferdig med å jobbe reiser jeg ofte hjem. Før i tia var det bare hybelkaniner å finne hjemme hos meg. På vintern kanskje et par mus. Nå om dagen er det annerledes. Nå er Mojo der. Ingen mus - garantert! Kosedyrene skjelver i plysjen.
Noen ord om Mojo: Veldig leken nesten hele tia. Han har fem leker; to mus med noen småstein inni, en illeluktende strikkamus, en liten søt ball og en stakkars liten and som en dag "falt" ned fra kosedyrhylla (Arnhild dyttet den ned - hun forstår seg ikke på kosedyr) - for en skjebne...
I tillegg har han et helt hus fullt av bevegelige ting. Med bevegelige mener jeg ting han kan dytte ned, vippe opp, velte, kaste i været, klore i og bite i. Mine legger inkludert. Jeg går som regel i boxern til badet om morgenen. Da har Mojo sovet hele natten og er rimelig klar for å angripe noe. Et par hårete legger hastig på vei over stuegulvet er et perfekt mål. Litt ubehagelig er det.
Det er med andre ord svært underholdende å ha en katt som Mojo i huset. Han er ikke leken hele tiden. Nå har han begynt å bli vant til meg (jeg tror han elsker meg) og nå ligger han inntil meg og sover hele natta, og mens jeg ser på TV.
