kyrre.no

Kaldt og jævlig og masse snø,
det var is på bilen og jeg holdt på å dø.
Skrapa var borte og kosten var stiv,
jeg løp inn og hentet en kjøkkenkniv.

Tiden gikk og jeg hadde dårlig ti',
typisk nok begynte jeg å gli.
Trappa var glatt og veldig hard,
en tåre spratt selv om jeg er en røslig kar.

Sint som en okse spratt jeg opp,
heiv meg på hesten i full gallopp.
Nå hastet det virkelig å komme av sted,
men bilen var borte - den hadde snødd helt ned.

En halvmeter snø er ikke enkelt å fjerne,
reist bort om vintern det skulle jeg gjerne.
Det lavet ned og jeg ble mere forknytt,
etter en runde rundet måtte jeg begynne på nytt.

Jeg knivskrapte bilen ren for is og snø,
det var da det skjedde - jeg begynte å blø.
Kniven glapp i femte runde,
og jeg sang en sang av Øystein Sunde.

NÃ¥ er jeg i sengen med diger bandasje,
bilen er begravet under min stappfulle garasje.
Nå stenger jeg døren her hvor jeg bor,
i morgen åpner jeg hjemmekontor

Som de fleste vet bor AG og jeg på Fetsund. AG tar toget og jeg kjører bil. Det er mange grunner til at jeg burde ta toget, men de få grunnen jeg legger til grunn(!) for å ta bilen veier tyngre. Nå har jeg regnet på det, og nå fikk jeg enda en grunn til å ta toget. Om jeg kommer til å gjøre det, det får vi nå se på.