Skogen kaller

tirsdag 13. oktober 2009 09:28

Det var det herrens år 2009 at AG og Kyrre endelig klarte å karre seg ut i skogen. Den hadde ligget der hele tiden, bare ventet på å bli brukt. Ok, så ille er det ikke. AG er på skogstur stadig vekk :)

AG prøvde å få meg ut på lørdag, men da var det alt for fint vær til å være ute. Når sola steiker trives Kyrre best inne (gammelt Furuset-ord). - Vi kan gå tur i morgen, sa jeg. Da er det sikkert ikke så fint vær. Slik ble det.

Vi slang en sjokolade i lomma på regnjakka, og pakket speilrefleksen i en flott kameraveske jeg ikke visste at var så fin. Det er nemlig første gangen jeg bruker den. Tror jeg kjøpte den i 2002 da kameraet var nytt. Jeg fikk nye tursko av AG i fjor, som jeg faktisk har brukt flere ganger! Begge har regnbukse og regnjakke. Da ser ikke jeg noen grunn til å svette seg gjennom en tur i solen :)

Klikk her for å se hele ruta vi gikk

Her er bildene

AG og jeg er på skogstur rett oppi gata for der vi bor. Her er det skiltet til demningen 0,9 km. Godt å vite.

Har ni fest, eller! Noen hadde hatt party i skogen, eller en ulykkelig bellongmann leter etter ballongene sine. Dette var en av veldig mange ballonger.

Det frarådes å kikke på sveisen. Det frarådes også å kikke på gliset.

Ikke verst den der, asså. Stien, mener jeg ;) *kremt*

Noen ganger lurer jeg... gjorde jeg det rette valget?

Her kunne vi sikkert badet i sommer, om det hadde vært varmt og sol. Vi hadde som mange sikkert vet hjemmeferie med 4 dager uten regn på fire uker ferie. Fett.

Det var en veldig fin tur selv om det regnet og var grått. Jeg liker dårlig vær litt bedre enn superbra vær når jeg skal bruke kroppen. Blir mindre svette av slikt.

Så fikk jeg i oppgave å være kunstnerisk.

Hadde jeg hatt stativ kunne jeg gått enda nærmere.

Plutselig knaka det digert! AG kastet seg frem og fikk tatt tak i treet før det deiset i bakken og sperret stien. Jeg rakk akkurat å slå på kameraet, skarpstille, knipse, pakke det ned i fotoveska, sette på regntrekket, løpe forbi AG, kile henne litt på veien - før hun ikke orket å holde det mer. Phu... flaks!

Denne brua skal vi over. Over brua etter mer sti.

AG i kjent stil, lett joggende for å bli avbildet.

Jaudå, så staur vi herr og kikar pau vatnet.

Midt ute i skogen møtte vi en venn. Hest sto der og tygde barnåler. Ok, det var ikke midt i skogen. Her står vi inne på et industrifelt(!) 350 meter fra Kompveien. Det er tre bolighus her inne - fatt det den som kan.