kyrre.no

I perioden 1998 til 2004 dro jeg ned til den årlige internasjonale bilutstillingen i Geneve for å tya bilder for Ford. I den forbindelse fikk jeg invitasjon fra Knut Moberg til en liten svipptur innom Frankrike for å stå på slalåm. Det var noen fantastiske turer. Dessverre hadde jeg ikke lite nok kamera til å ha i lomma før i 2004. Her er bildene fra den turen.

Dag 1: Vi har kjøpt heiskort for alle tre dalene. Lårene hyler etter å få litt juling. Hva møter oss ved gondolen? Kø.


Slik ser det ut fra egget som frakter oss fra Brides Les Baines til Meribel 1450.


Et stykke opp i Meribel-dalen finner vi oss en rumpetrekker. Det er fantastisk vær, men kaldt.


Fotografen fotograferer seg selv i rumpetrekkern.


Nytt av året var at Kyrre fikk med seg en venn. Arnhild tok noen dager fri, og fikk oppleve hvordan der er å dra på tur med en gjeng bilbransjefolk.


Knut Moberg og Jan Petter Røssevold klare til dyst. Moberg tok det litt piano klok av skade etter det stygge fallet i fjor.


F.v.: Jan Petter Røssevold, Knut Moberg, Arnhild Stensrud, Petter Quinsgaard, Tore Løvik og Egil Otter. Knut titter på damene. Konsentrasjon, mine herrer! Se opp og frem!


En pust i bakken, bokstavelig talt. Det var grisekaldt ute og varmt inne, derav dugg på linsa.


Lunch i det fri. Her sitter vi i Val Torens og hygger oss med mat og drikke og godt lag. Litt frøsint på fingra og knærne (som var under bordet - ute av syne for sola).


Sola varmet godt, men det blåste litt fra norrrrd.


Dette var faktisk et forsøk på å få med navnet på restauranten. Mulig jeg hikket i det jeg tok bildet.


Bildet ble tatt for å vise at det neppe kan bli bedre enn dette, men også for å vise hvor vi ett år gikk til fots for å stå på ski der nesten ingen andre gadd. Det var en lang tur. Fremme på andre siden sto vi der med skjelvne knær og pustet som hvaler. Lykken var til å ta og føle på da Moberg dro frem cola og sjokolade.


Sååååå langt hoppet jeg!


Andektig. Stort. Vakkert.


Mannedomsprøven. Som bildet viser er det flere enn oss som bare må vise mot og krefter ved å gå den lange turen til den andre siden.


Har du sett...


Lett knekk i knærne. Blikket festet mot... ehh... noe. Klar for nye utfordringer.


Ti minutter før dette bildet ble tatt, måtte vi utøve akutt nesevarming for å redde den kritthvite i-ferd-med-å-bli-forfryst-nesa til Arnhild. Vi hadde tatt en heis opp til ca. 3200 meter. Det blåste friskt og gradestokken viste noen-og-tjue kuldegrader.


Dag 2: Fjelltoppene strekker seg mer enn 3000 meter over havet i denne delen av de franske alpene. Her står jeg på hotellrommets balkong og fotograferer.


Tipper omgivelsen er flotte i dette området også om sommern. Arnhild og jeg satser på å besøke Brides Les Baines i midten av august. Vi kommer da tilbake med en rapport.


Nytt stamsted. Lunchstedet i Corchevel 1850 har økt prisene til det ubehagelige, og det er funnet nytt stamsted for bespisning. Någet mer folkelig, men omgivelsene gjenspeiler bedre hva vi egentlig er der for. 2243 moh, fantastisk utsikt og helt grei mat.


Sterk sol, eller vondt i bena?


Neste år skal jeg ta med et kamera med bedre zoom.


Solseng og superundertøy.


Gutta boys nyter vintern på en måte som får stranda på Las Palmas til å virke noe kjedelig og utbrukt.


Noen er galere enn andre. En paraglider i nesten 3000 meters høyde. Kaldt og ugjestmildt.


Mange har undret seg over belysningen i Brides. Man undrer seg ennå.


Undrer du?


Dag 3: Det snør lett, og det blåser litt på toppene. Arnhild har vondt i leggen og Kyrre er slitin i knea. Vi mistet de andre allerede i den første bakken. A og K måtte tisse litt, og stoppet ved denne lille hytta. Der møtte vi resten av gruppa. Til å være eropas største alpinanlegg er det ganske lite.


Pent bygg, må jeg si.


Så var det lunsj igjen. Alle ser litt alvorlige ut. Det var selvsagt fordi fotograferingen ikke ble annonsert. Dette er slik vi egentlig ser ut.


I rest my case.


Arnhild og Kyrre er slitne. Her er vi i Meribel 1450 og er på vei til gondolen som tar oss ned til hotellet.


Meribel 1450.


Dag 4: Vi sto opp til et aldeles fantastisk vær på mandagen. Flyet vårt skulle ikke gå før 19:50, så vi hadde tid til å stå mer på ski. Her er vi på vei fra Corchevel 1850 og opp mot en av toppene.


De unges skiutstyr med Corcheveldalen i bakgrunnen.


Næmmen, fotografen sjøl, jo. Har du sett.


Soling på 2243 meters høyde. Vi liker det. Dekningen på mobilnettet var upåklagelig.


Selvportrett.








Paraglidertur til salgs. Tandem.


Midt innimellom fjelltoppene, langt inne i fjellheimen finnes det flere flyplasser. Her står et helikopter og ruser motoren.


Helikopter er nå en ting. Småfly er noe annet. Jada, det visste du nok. Hvordan lette med et småfly når det ikke finnes flat mark på mange mils omkrets? Jo, man lager hoppbakke for flyene.

Kommentarer (0)