kyrre.no

Jeg kom plutselig på en morsom historie fra ferieturen vår i sommer. Det var 36 grader i skyggen og vi satt inne på en Starbucks for å kjøle oss ned med aircon. AG ville ha Cappuccino og jeg skulle ha en kald Makiato med karamell. Det gikk ikke helt etter planen.

Jeg snudde meg til AG fra disken og sa: Den er varm, asså! AG så litt rart på meg og sa: ehh... ja? Jeg trakk litt på skuldrene og fortsatte bestillingen.

Så kom jeg med kaffen, og AG ble rimelig lang i maska da hun fikk glovarm kaffe når kroppen ropte og skrek etter noe kaldt - for hun hadde sagt "Frappuccino" til meg.

Hallo! Frappuccino/Cappuccino. Nok til å bli svimmel av.

Mine ører har lidd et langt og bråkete liv og hørte selvsagt noe helt annet. AG trodde jeg snakket om å varme opp wrapsa vi hadde bestilt. Så klart ville hun ha varm wraps. Jeg må lære meg å høre etter. Hun må lære seg at wraps serveres kalde.

Fønni...

Tittelen på artikkelen er et sitat fra Jarl Kulle

Kommentarer (0)