kyrre.no

En hel dag i metropolen London gjorde godt i sjela, men vi ble slitne i bena. Vi droppet all form for offentlig transport, og satset på apostlenes hester. Vi var heldige med været og det var ingen forsøk på terroraksjoner mens vi var der.

Vi reiste til London fra Gardermoen på ID-billetter med Norwegian. Det betyr at vi ikke får plass før de vet at det er ledige seter. Også kalt standby.

03:45 sto AG opp. Jeg kom snikende ti minutter senere. 04:15 satt vi i bilen og begynte å kjøre mot Gardermoen. Pakket og klare. Ti på fem hadde vi levert bilen på parkeringen, og sto i avgangshallen og ventet på å få sjekket inn. Kø. Tiden gikk. AG stresset litt. Vi nærmet oss grensen til 45-minuttersregelen. Eller gjorde vi det?

La oss gå noen skarve timer tilbake i tid. Jeg ligger i sengen og skal stille klokken. Flyet går 06:50, da må vi reise senest... 04:15. Hva? Mannen var trøtt, og bommet med en time. Men godt var det, for hadde vi reist 05:15, da hadde vi def. hatt problemer med å få sjekket inn i tide. Det er mange mennesker som skal ut og reise selv så tidlig om morgenen. Nuvel... vi fikk i alle fall i oss litt frokost før flyet gikk.

Å reise på ID gikk veldig fint. Det var godt med plasser på flyet, og vi ble behandlet som normale flyvende.

Vi landet på London-Stansted i henhold til ruteplanen. På flyplassen måtte vi vente lenge på bagasjen. Veldig lenge, faktisk. Ingen sa noe om hvorfor. Bagasjen kom, og vi satte kursen for den store slemme byen. Men først måtte vi finne hotellet. Det var enklere enn man skulle tro.

Rett utenfor flyplassen er det en bussterminal. Der sto det en buss som kun gikk mellom vårt hotell og flyplassen. Gratis til hotellet, og to pund tilbake. Helt greit hotell. Holyday Inn med aircon og internett. De to viktigste tingene ved et hotell.

Vi kunne ikke sjekke inn før etter klokken 14:00, så vi lot bagasjen stå i et rom på hotellet, og satte kursen mot London.

Pundene går fort når man er på tur. £ 81 for hotellet og £ 51 for Stansted Express for to t/r. Og vi hadde ikke engang begynt ferien... men det var verdt det. Å bo fire minutter fra flyplassen lønte seg når vi skulle opp klokka 05:15 dagen etter.

London by foot. I ordets sanne natur. Vi gikk fra Liverpool Street St., over Tower Brigde, forbi City Hall, og bort til London Dungeons. På veien spotta vi The Shipwrights Arms - en pub jeg har spist på før. Vi skulle også spise der.

London Dungeons var en selsom opplevelse. Vi kom inn sammen med en skole. Ikke skoleklasse, men en hel skole. De var 12-13-14 år gamle og hausa hverandre opp til kokepunktet. De skrek i fistel for hver minste lille bevegelse. Jeg har fremdeles øresus...

Det varmt varmt, klamt, det luktet vondt, og det var ikke så skummelt. Men skøy å ha sett uansett. Vi ble jo til og med hengt.

Så var det ekte engelsk lunsj. Det tok oss litt tid å skjønne at vi skulle bestille ved baren. Når det var gjort tok det ikke lang tid før maten sto på bordet. AG tok classic club sandwich, og jeg steak sandwich. Masse fries og cola/vann.

Ut på tur igjen. Vi fulgte Water Front path, eller noe slikt. Det var en gangvei som fulgte Thæimsen. Ganske fint. AG fikk tatt bilde av St. Pauls Cathedral ved Millennuim Bridge. Fint for henne. Så gikk vi til Picadilly Circus, Trafalgar Square, Buckingham Palace, Westminister Abbey, og så tok vi tuben tilbake til Liverpool Street St. Da var vi passe dævve i bena.

Middagen ble inntatt på hotellrestauranten. Indisk mat - not spicy. Ganske turistifisert, i grunnen. Også her måtte vi bestille i baren.

Så var London-dagen over. Vi var slitne i bena og trøtte i hodet. Godt å komme seg i seng.

Her er bildene. Klikk på de små for å se de store.

Kyrre på Gardermoen ca. en time for tidlig. Blid og fornøyd. Skal på ferie, jo :)


DY1302 til London. 06:50 - ikke 05:50.


Hotellinngangen. Ikke så spennende bilde, kanskje. Vi venter på bussen som skal ta oss til Stansted.


AG kjøper billetter til Standsted Express. £ 51 t/r.


Hver gang det kom et møtende tog trodde Kyrre vi skulle dø. Vi gjorde ikke det.


Åsså så glade som vi ble da vi ikke døde.


AG poserer ved Tower Bridge.


Slik så nå den ut. Tower Bridge, asså.


Kyrre leker guide og peker på noe han tror han vet hva er.





The Thames. Temsen.





Jeg foreslo at AG skulle stå midt i veien og ta bildet for å få det rett på. Ingen stor respons på det forslaget. Det ble litt mer entusiasme da jeg foreslo at jeg skulle gjøre det.


Egget. Aner ikke hva det er, men det er ganske kult. Kan si at jeg på mange måter er glad for at jeg ikke er vinduvasker på det bygget. Eller i det hele tatt.


Plutselig fant vi en gitarutstilling. Litt sånn som tigerne i Oslo for noen år siden.


Sebra. Som så bra.


AG fant en vaskemaskin. Lurer på om hun ikke drømmer litt om en karriere som vaskedame.


London Dungeons. Skumle saker. Eller ikke, da. De fleste dukkene der inne er 20 år gamle - og ser slik ut.


Ja, skikkelig skummelt.


The Shipwrights Arms. Vi spiste lunsj her.


Her måtte man bestille mat og drikke i baren. Grei skuring.


Maten vi spiste. Sunt? Neppe.


AG er ekte turist. Kart og kompass. Det er faktisk kompass i den lille boka.


Vi gikk langs Themsen.


Undersiden av Millennium Brigde.


St. Pauls Cathedral. (Jeg slapp å gå inn.)


Jeg leker ekte turist på min måte. På en benk med solbriller på - så ingen riktig ser hvor jeg ser.


Et av Londons ikoner.


Et ikon til. Eller, to da.


Her skulle vi gjerne spist, men vi var mette (egentlig var vi AG og Kyrre, men man kan fort ta feil).


Trafalgar Square.


AG knipser i vei. Se skyene bak henne. De truet oss hele dagen, men vi slapp unna. Vi hadde sol til vi la oss til å sove.


En fontene. Jeg hadde lyst til å bade.


Jeg vet ikke om det var været eller bygningen AG tok bilde av her. Jeg var mest opptatt av været. Det kom kanskje ikke som noen bombe.


Så har man vært på Trafalgar Square og tatt bilde av seg selv.


Piccadilly Circus. Nesten som Times Square i NY. Men ikke helt. Blant annet ligger det noen km vest for oss. Og det er i et annet land. Fikk med nok et ikon.


Fire ville hester.


Jippi! Nok et ikon. Vi liker ikoner.


Hvis du kan se fotografen, da kan fotografen se deg. Det er i alle fall teorien.


Pret skal visstnok ha verdens beste fudge. Men ikke denne.


Kul ide. Sett ut masse picnicstoler på en plen. Se hva som skjer. Vi fikk ikke inntrykk av at noen passet på. I Oslo hadde disse stolene vært på ville veier ganske raskt.


Buckingham Palace. Her bor'e fintfolk.


AG og en statue.


Plutselig befant vi oss i en drøm der alt er grønt og stille. Ingen menensker, bare fuglesang og froskekvekk.


Selvsagt var det ingen drøm. Vi gikk fra slottet og inn i parken som ligger ved siden av. Vi matet fugler og så på ekorn. Og spiste kake.


Ekorn.


Kake.


Big Ben. Vi snakker selvsagt om klokka bak meg. Noe annet ville faktisk vært ganske ufint.


Noen forsøker å se någet utfordrende ut. Nå er det ikke klokka vi snakker om.


Westminister Abbey.


Så var London-dagen over. Vi sitter på toget til Stansted og gleder oss til å komme frem til Jerez.


Kun en natt til, så er vi på ekte ferie. Slappe-av-ferie.

Kommentarer (0)