kyrre.no

Det ble en kort natt for oss. Vi begynte å legge oss i ni-tiden, og sistemann(!) la seg like etter 01:00. Når man skal opp klokka 05:00 er det i seneste laget. Det var bare det at det var så mye å fikse.

Tre trøtte tryner kjørte til Gardermoen klokka 05:30. Vi leverte bilen til Valet parkering og gikk for å sjekke inn. Hele denne prosessen gikk veldig bra. Litt kø var det, men vi hadde god tid. Så god tid at vi var nesten alene ved gate 53. Boarding, og 2 1/2 time senere står vi på Heathrow og skal sjekke inn hos Virgin Atlantic som skal ta oss over dammen til San Francisco. Vi måtte oppgi motellet vi skulle til - oppsann, jeg hadde glemt å skrive ut bekreftelsen, så vi hadde ikke gateadressen. Etter litt om og men fikk vi gå til gate uten adressen. Jeg forsøkte å starte mobilen og finne bookingen på Gmail, men det var så klart ikke nett ved skranken der vi sto.

Nesten 11 timer tar det å fly over til SF. Det er et drøyt stykke å sitte i et trangt flysete. Det hjalp litt at vi hadde underholdningen rett foran ansiktene våre. Skjermen med en haug filmer og TV-programmer, spill og nyheter var på baksiden av alle setene. Flykabinen var litt kald, men utenom det gikk flyturen veldig bra. Kristin sleit med nakken, AG med ryggen og jeg med krampe i låret.

Da vi nærmet oss flyplassen fikk vi beskjed om at det var røyk på rullebanen, og at alle fly måtte sirkle til det var klart igjen. Det var virkelig spennende å høre at vårt fly ikke har nok drivstoff til å sirkle 35 minutter ekstra. Vi ble sendt til Oakland for å refule, og så skulle vi videre til SFO derfra. Det gikk et lite sukk gjennom kabinen. Hvem synes vel det er greit å mellomlande, sitte i en svett kabin, og så opp og ned igjen... ikke jeg i alle fall. Etter noen få minutter fikk vi ny beskjed - vi slapp å mellomlande. Røyken hadde blåst vekk, og rullebanen var åpen. Grunnen til røyken er alle skogbrannene som raser rundt i California. Dette kommer vi tilbake til på rapporten om dag 2.

Landing, passkontroll og henting av bagasjen gikk smertefritt. Tollern var smilende og hyggelig. De har nok fått høre om folks angst for å dra til USA med de strenge ansiktene var var vant til å møte før. Vi tok "toget" til leiebilsentralen. Bilen sto hos Avis, og jeg skulle bare hente nøkkel. Det gikk ikke bedre enn at vi oppgraderte til en større bil. Nå kjører vi en Ford Edge - splitter ny med masse deilig amerikansk komfort og utstyr.

Ut på motoveien. Nå begynte den lange flyturen og litt lite mat å vise sine tegn. Da vi møtte mora av alle køer på vei over Bay Bridge ble det litt ampert i bilen. Vi tråklet oss ut av byen, og tok av mot Berkley for å gjøre noe annet enn å stå i kø - og for å finne noe å spise på. Vi vasa litt rundt, men fant til slutt en Denny's. Maten gikk ned på høykant, og vi ble veldig mer fornøyde.

Vi hadde allerede før vi møtte køen bestemt oss for å gå tilbake til den opprinnelige ruta. Vi skulle til Sacramento, og hadde booket et motell der. Etter det la vi om ruta, og skulle kjøre til Eureka for å se på de store trærne i Redwood Forest. Vi var såpass slitne at ingen av oss orket tanken på å kjøre de drøye fem timene til Eureka, så vi dro til Sacramento og tok inn på det motellet vi allerede hadde booket og betalt (NOK 350). Middagen hadde vi som sagt spist, så det ble litt TV-titting, og så falt vi inn i drømmenes rike vi alle tre. 05:00 var AG og jeg lys våkne. Man bruker litt tid på å komme over til ny tidssone.

24,4 miles (39,04 km)

Dagens GPS-tracking:
Virket ikke - se ruta i Google Maps

Kommentarer (0)