Ny dag - nye inntrykk. Vi skriver torsdag 3. juli. Vi forlot motellet sånn passe sent. Kjørte stripa til den ene enden og fant en Denny's som ga oss dagens viktigste måltid. Gode og mette snudde vi bilen og kjørte tilbake mot den andre siden av stripa. Å finne en p-plass i Vegas er ikke så enkelt, men når man forstår at alle casinoene gjerne låner bort en plass til deg - da blir det enkelt.
Vi loffa litt rundt, og gikk inn i det italienske shoppingsenteret Venetian. Vi fant ikke igjen kroken der det regnet hver halvtime i 2005, men vi fant en hel Venetian-kanal med gondoler og alt. Utenfor en skobutikk ringte vi Thomas og sang Happy Birthday for ham. Han hadde det fint, og vi kunne med god samvittighet shoppe videre. Det skal sies at vi omtrent ikke kjøpte noen ting. Treasure Island var neste stopp. Kristin vant svimlende £38,50 på $10 innsats. AG gikk vel i null og Kyrre tapte minst 40 bøkks - som vanlig. Vi kjøpte smoothies og jordbærshake på Ben & Jerry's. Nå holdt vi på å dø av varme og kjedsomhet, så vi loffa tilbake til bilen og dro fra Las Vegas (Leaving Las Vegas).
Disse to jentene jeg reiser med hadde etter hvert opparbeidet seg ganske kraftige shoppe-abstinenser. Vi måtte finne et outlet shopping center. De hadde så klart skummet gjennom alle brosjyrene på motellet, og vi hadde adressen til en enorm outlet like utenfor Las Vegas sentrum. Shoppe-shoppe-shoppe.
I sånn passe treg ettermiddagstrafikk kjørte vi ut av Las Vegas. Neste punkt på lista var Grand Canyon, men det var et stykke å kjøre. Vi hadde satt opp Kingman som overnattingssted. På veien dit stoppet vi i Boulder City og spiste en herlig middag på en Marrokansk restaurant. Det eneste som var Marrokansk med den restauranten var suppa og skiltet. AG og Kristin spiste kabab og jeg spiste biff.
Nesten naturlige stopp på veien var selvsagt Hoover Dam. Det var veldig mye mer security enn sist vi var her. Kontrollpost på vei inn og synlig politi over alt. Visitor center var dessverre stengt. Vi kom nok for sent. Klokka var rundt halv åtte, og solen begynte å gå ned. Til vår glede kunne vi se at de hadde begynt å bygge ny vei og ny bro forbi Hoover Dam. Dette vil nok lette en del på trafikken i turistsesongen - da flere tusen biler stopper for å se denne berømte demningen hver dag.
Vi ankom Kingman etter mørkets frembrudd. Vi stoppet ved en Econolodge for å sove. En veldig snål indermann tok oss i mot med veldig åpne armer. Nesten litt for åpne. Pussig fyr. Vi kjøpte litt drikke og så gikk vi og la oss. De skrøt av at de hadde trådløst internet, men det var svært lite fart i det nettet vi fikk servert.
Overnatting: $71,35
GPS-tracking
http://gpsed.com/track/440382959498429767
Hvis du åpner trackingen kan du se noe som alltid har imponert meg med veiene i USA. Det er mil etter mil med nesten helt rette strekninger. Vi kjørte helt snorrett i 80 mph i 30 minutter, så knakk veien på seg 3 grader, og så kjørte vi snorett i 30 minutter til. Nesten litt latterlig, men veldig effektivt. Ikke rart amerikanske biler ikke eier kjøreegenskaper. De trenger bare myke dempere og stor motor. Og det har vår bil :)
