kyrre.no

Nå begynte vi å bli ganske ferdig med natur og skog for en stund. Lake Tahoe og Mammoth Lakes var fine steder, men ett tre for mye er ett tre for mye. Vi satte kursen mot en by som aldri sover, en by som lyser hele døgnet, en by som trekker til seg alskens rask fra alle verdens hjørner. Vi tok Las Vegas med noko attåt!

Vi våknet rundt halv ni og dro oss ned på Perry's igjen for å spise frokost. Det var veldig deilig temperatur ute, og vi ville sitte i friluft. Delvis under en parasoll fikk vi servert amerikansk frokost. AG fikk endelig tre digre Blueberry Pankakes med varm sirup. Det var god mat, og heldigvis var vi alle så godt som ferdig da den første larven ramlet fra treet over oss og ned i maten. Etter hvert ramlet det ned kanskje tjue larver. Det var ganske ekkelt.

Vi kjørte gjennom Bishop (tanket bensin) og stoppet så i Lone Pine. Der besøkte vi et ganske lokalt filmmuseum som stolt fortalte oss om de glade 40- og 50-årene og alle vesternfilm-produksjonene som hadde funnet sted i området. Det var et morsomt avbrekk fra bilkjøringen. Vi så en 20 minutter lang infofilm, før vi gikk rundt i museet og fniste av alle de rare filmstjernene vi aldri hadde hørt om før.

Det var veldig varmt ute, og hver gang vi stoppet bilen var det ganske ille å sette seg inn igjen. Diskusjonen i bilen ble hetere og hetere; "Death Valley or not Death Valley". Vi hadde snakket løst om det i et par dager, og nå kom vi frem til at vi skulle kjøre gjennom Death Valley. Hvis du vil oppleve et av klodens varmeste steder uten noe annet enn tørr sand og stein, da er Death Valley stedet å dra til. Noe blaserte gikk Kristin og jeg med på å igjen kjøre gjennom denne gudsforlatte dalen. Vi hadde full bensintank og masse kaldt vann på flasker - cruise control på 65 mph og solbrillene godt festet på nesa. Vi kjørte vei 136 Lone Pine vei 190 innover i dalen. Ved Indian Village kjørte vi Badwater Rd (178) til Badwater. Dette er det laveste punktet i hele Death Valley - også det varmeste. Vi sto altså på den svært saltholdige bakken 86 meter under(!) havet. Se trackingen jeg fikset her. Vi hadde dessverre ikke med oss noen temperaturmåler, men i følge Weather Channel var det mellom 45 og 48 grader celcius da vi var der. Nuh, det er varmt... nesten uvirkelig varmt var det. Det var som om noen pekte på oss med en gigantisk hårføner som aldri sluttet å blåse. Leppene ble tørre og vi ble veldig slitne. Vi gikk 150 meter ut fra veien for å se på noen sanddyner, og jeg tror ikke vi en gang klarte å forestille oss hvordan det er å få motorstopp på et slikt sted. Den korte gåturen var virkelig ille. Vi småløp tilbake til bilen - og vi var helt gjennomsvette uten å være det. Varmen absorberte all fuktighet.

På vår vei gjennom dalen tok vi et par avstikkere. Først Artists Drive - en veistubb med rare formasjoner og flotte farger. Deretter Devil's Golf Course - veldig kult å se på, og varmt som det bare kan være i helvete. Vi sto helt stille og hørte det poppet da saltet ekspanderte i varmen. En annen ting vi hørte da vi sto der var... stille. Så stille har jeg aldri hørt noen gang. Det fantes ikke en lyd. Det var flere kilometer til neste bilist, og ikke noe eller noen som rørte på seg noe sted. Det var så stille at vi kunne høre vårt eget indre øre suse. Det er stille, det.

Nå var vi lave på både mat og vann, og vi måtte komme oss ut av den ugjestmilde dalen. Vi stoppet på en bensinstasjon i Shoshone for å proviantere litt. Bad gas station. De som jobbet der stirret og sa ikke noe. Skumle greier. I Pahrump spiste vi lunsj på Burger King - ja, de finnes over alt! Nå var vi fulle av inntrykk, mat, drikke og varmen satt fremdeles i oss.

Vi ankom Vegas rundt klokka 20:00. Kristin fikk litt alenetid da AG og jeg gikk oss en tur på stripa. Vi tok en drøss med bilder, kjøpte litt vann, glodde på alle de rare folka som er i en slik by midt på... kvelden. Våre barn skal def ikke til Vegas, og def def ikke være oppe så sent. Det krydde av unger over alt. Sutrete og vriene. Vi ble fort lei av porno-kort-utdelere og sutrete unger, så vi bestemte oss for å gå tilbake til motellet. Vi gikk ut den bakre utgangen fra MGM, og så tok vi feil av retningen. Plutselig befant vi oss i et strøk av Las Vegas bare CSI bør besøke etter mørkets frembrudd. Det var ugjestmildt og "goldt". Politiet hadde stoppet en bil full av tjuvgods og det gikk suspekte mannfolk over alt. Vi fant fort ut av hvor vi skulle gå, og kom oss tilbake til mer befolkede gater. Bleke nordmenn bør nok holde seg til stripa eller ta en taxi på kvelden i slike byer.

Vi gikk tidlig til sengs, men hva skal man gjøre når man er dødssliten etter en lang dag i ørkene. Men vi var fornøyde. Viva Las Vegas!

Motell
Super 8: $64,31

GPS-tracking
http://gpsed.com/track/440382959378017584

Kommentarer (0)