kyrre.no

Det er tirsdag og vi begynner på vår sjette dag i USA. Noen av oss begynner å falle inn i rutiner som om vi var hjemme. Som å sove lenge, for eksempel. AG lå og stirra i taket fra fem til sju, og da var hun lei - så hun sto opp og vekket oss andre. I dag hadde vi noen timers kjøring foran oss, så vi måtte komme oss avgårde så tidlig som mulig.

Tenk, vi sov helt til 08:00. That's a first. Å, nei - nå begynner de engelske ordene å strømme på. Frokosten ble fortært på Carrows. I utgangspunktet et safe valg, men denne dagen gikk det litt galt på kjøkkenet. Først brukte de 100 år på å lage frokosten, så kom de og sa at AGs Blueberry Pancakes ikke kunne lages. De manglet visst pannekakerøre. AG fikk french toast med sirup og blåbær.

Etter en behagelig natt med 0 bråk fra naboer og ikke en lyd fra motorveien (siden motellet lå et stykke unna), kunne vi utvilte og friske spise en hearty frokost på Denny's. Vi gikk (ja, du hørte riktig), gikk til restauranten - som lå femti meter fra motellet. Det gikk som vanlig i eggerøre, toast og pannekaker med varm sirup. Noe å leve flere timer på. Det er et hardt liv vi lever...

Ny dag. Nye muligheter. Vi var oppe i otta også i dag. Vi begynner å komme inn i døgnrytmen, og vi sov nesten hele natta. Om en uke sover vi til tolv, sannsynligvis. I dag hadde vi egentlig bare kjedelig kjøring foran oss. For at det ikke skulle bli helt pyton, dro vi nordover til Orick og gikk (ja, du leste riktig - gikk) Lady Bird Johnsen Trail - en sti som var ca 1,6 km lang der vi fikk se noen av verdens høyste trær. Det var... stort.