kyrre.no

Da AG og jeg pusset opp stuene i Collettsgate tok vi ned alle vitrineskapene med DVD-filmer i mellomstuen. Vi hang opp en veldig fin tapet som vi nødig ville gjemme bort med de fem skapene som opprinnelig hang der. Dette gjorde at vi fikk et problem med å ha DVD-filmene fremme; hvor skulle vi ha dem nå? To DVD-mapper ble kjøpt inn og filmene ble tatt ut av coveret og lagt alfabetisk inn i mappene. Nå er de omsider lagt tilbake igjen - vi har laget DVD-hjørne.

Noen ganger lurer jeg på hvordan vi mennesker egentlig klarer å videreutvikle oss. Det må være en god slump skikkelig smartinger som veier opp for alle de tusenvis av idiotene i dette landet.

Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært i livsfare. Som 18-åring foretok jeg en uvøren forbikjøring der jeg med nød og neppe fikk slengt bilen inn bak lastebilen jeg skulle forbi før den møtende bilen passerte, og på motorsykkeltur i 2004 da jeg bremset alt for sent inn i en sving over et fjellpass, og det holdt på å gå rett over autovernet og ned en to hundre meter lang skråning med kampestein og grus, og så var det den gangen jeg falt gjennom glassruta ved inngangsdøra hjemme på Furuset og kun tilfeldigheter gjorde at det gikk bra.

Alle disse insidentene var mer eller mindre selvforskyldte, og jeg var alene om det. På en kort biltur en søndag ettermiddag på en riksvei nesten uten trafikk, kom AG og jeg så nære alvorlig lemlestelse eller i verste fall likkista at jeg nesten får litt frysninger når jeg tenker på det.