A+ A A-

Diktet om Jorunn #2

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: Meninger
  • Treff: 1038

Som omtalt på Facebook-siden til SPaRK, her er diktet om Jorunn som alle var med på å skrive. Diktet ble til via e-postkorrespondanse. Historien er blitt noe ullen i kantene, men det vi vet er at vi var veldig inkluderende. Til og med faren til Jorunn var med på å skrive diktet. 

[Jack]
Jeg har en liten kropp,
så det er ikke alltid jeg rekker opp.
Men allikevel er jeg like blid,
....det var alt jeg hadde å si.

[Terje]
Om morgenen ligger farene på lur
når Jorunn skal inn på kjøkkenet en tur
Trenger ikke mye plass, bare litt
Ooops, der skalla jeg i dørhåndtaket, gitt.

[Jack]
Tingene blir ikke bedre utover dagen,
Jorunn skal nemmelig arbeide i hagen.
Men heller ikke her er kroppen noe tess,
hun står til halsen i nyklippet gress.

[Terje igjen]
Jorunn prøver å finne smilet igjen
Ved å ringe på hos en god venn
Kunne sikkert fått det helt topp
Hvis hun bare hadde rukket opp

[Jack igjen]
Men Jorunn gir seg ikke så lett,
slike problemer har hun forutsett.
Hun finner en lang, lang pinne,
men selvfølgelig - det var ingen inne.

[Plutselig Kristin]
Men ikke engang da gir Jorunn opp
hun tar bare et ørlite hopp
brevsprekken er veien å gå
for dessa som er så små

[Kyrre også, jo]
Midtveis i sprekken oppdager hun
kjøtern til vennen med siklende munn
Hun tar tak i kanten og dytter fra
mens postmannen roper; Den rompa var bra!

[Jack igjen-igjen]
Jorunn faller så kort hun er,
men tenker jeg var jo så nær.
Kanskje postmannen kan hjelpe meg opp,
han har jo sånn en fin og muskuløs kropp.

[Terje igjen-igjen]
Postmannen er litt av en jentefut
og bestemmer seg raskt for å be med Jorunn ut
Men dørvakta ute strør salt i sår:
"Beklager, men aldersgrensen her er 18 år!"

[Kristin again]
Men postmannen finner råd
han er nemlig forelsket nå
tar Jorunn i hånd, og løper avsted
til McDonalds på hjørnet, han tar henne med

[Jorunns pappa]
Vel - Jorunn er smidig som katt
Og ilder - ja det har hun hatt
Postmann og burger? - Maten glir ned
Så smetter hun vekk fra det sted

[Konkeli-Kyrre]
På hjemveien traff hun på dama til Jens
hun kom gjennom svingen i en kjempebrei skrens
Jorunn ble kasta høyt opp til værs
blei gipsa på kroppen fra hodet til tærsh!

[Dikt fra pappaen til Jorunn etter det siste]
Ja, slik går det en som er rå til å gasse
neste gang må nok hun farten passe
Vi tar med oss boller og sikkert brus
besøker henne på sykehus

[Og Kyrre følger opp]
Men sykehussenga den var både myk og varm
og Jorunn, hun ville dele sin fagre barm
Hun delte og delte med alle som kom
Ja, også med legen til gamle fru Holm

[jack er med igjen]
Men legen var av samme kjønn,
så uttakk er verdens lønn.
Hun kastet hodet bakover og ropte æsj,
og havnet i sengen ved siden av med diagnose whiplasj

[OG ALEX, som ikke klarer å holde seg borte fra poesihjørnet]
Fy farao så kaldt vannet er,
fiskene fryser og er så glade de ikke har tær....
men pass deg for den tynne isen - ikke gå der, Jorunn
og tre minutter senere lå hun på bunn

(hva er temaet forresten)