kyrre.no

Igjen sammenligner jeg med bilferie. I fjor var jeg på biltur i Europa, og bagasjerommet på stasjonsvogna var proppfull av stuff. Ennå litt fullere var den da jeg dro hjemover igjen. Man trenger jo ikke bruke hodet i det hele tatt. Det er bare å fylle på. Prøv deg på motorsykkel i 14 dager. Alt du visste om feriepakking må læres på nytt.

Jeg hadde tre steder å legge ting; Tankveska, en bag på setet bak meg og toppboksen bakerst på sykkelen. Det ble alltid en kamp om hva som skulle pakkes hvor. For det første skulle alt som var tungt pakkes langt nede og fremme. Samtidig måtte jeg hele tiden tenke på å pakke skift og ting jeg trengte hyppig på steder som hadde enkel adkomst.

Tankveska som sitter fast med magneter og en stropp rundt styrekransen kan lastes ganske tungt. Den er enkel å ta av, og ble brukt som "håndbagasje" på hotellene. Øverst lå det viktigste; mobiltelefonen... hehe... neida, kartet lå på toppen i den gjennomsiktige kartlomma. På innsiden i lokket hadde jeg kulepenn og notatblokk. Kamera og vannflaske på toppen i oppbevaringsrommet. Toalettveska (som var uforholdsmessig tung i forhold til at jeg er gutt), rene sokker, ren boxer, ren t-skjorte og shorts. Nederst lå verktøyet. I de tre sidelommene hadde jeg mobiltelefonen med lader som kom fra en sigarettenner under setet, ørepropper, pass, lommebok, mer verktøy og mynter til bommene.

Alt man gjør setter spor. Man lærer av sine erfaringer. Jeg har lært at to bukser og to gensere med lange ermer ikke har noe på motorsykkeltur å gjøre. Én bukse og én genser er nok. Bagen på setet bak meg var helt vanntett og inneholdt klær og sko. Det er nå litt av tittelen kommer inn i bildet; sikkerhet. Alt som festes på en motorsykkel må sitte godt. Det er ikke noe alternativ å tenke: "Tja, den sitter vel". Man må hele tiden tenke: "Løsner den, da dør jeg!". Lastestropper er tingen. Ikke lastestrikker - lastestropper! Solide nylonbånd med gode kroker og "jekk" som strammer godt.

Jeg fant en fin måte å feste bagen på som gjorde at den ikke flyttet på seg en millimeter underveis. Dette ga fred i sjela når jeg kjørte. Du kan selv tenke deg hva som skjer hvis noe kommer inn i kjedet eller i bakhjulet i 170 km/t... ikke pent... Selv om jeg visste at alt satt godt, sjekket jeg lastestroppen hver gang vi stoppet for å tanke eller lese kart.

Bakerst på sykkelen; toppboksen. Hvis den er for tung vil sykkelen bli skikkelig rar å kjøre i høye hastigheter og i sving i lave hastigheter. I toppboksen hadde jeg førstehjelpsutstyr, sovepose, regndress, sandaler, vannflasker og mat når dette var kjøpt inn, og ladekabler og slikt. Ting som jeg måtte ha enkel adgang til som var for store til tankveska, men som ikke veide så mye.

Til å være første min langtur, synes jeg i alle fall selv at jeg fikk det til ganske bra å pakke sykkelen. Neste gang (if there is one) skal jeg ikke ha toppboks, men heller en større vanntett bag. Toppboksen fikk sykkelen til å "voble" litt i høye hastigheter. Den fanget opp turbulensen fra kroppen min, og sykkelen kastet litt på seg når jeg passerte 140-150 km/t. Ikke farlig, bare litt ubehagelig. Pluss at jeg stadig lurte på om den kom til å falle av på grunn av vinden. Fordelen med toppboksen er selvsagt at det er så enkelt å sette den på og ta den av, samt at det jo bare er å åpne lokket - så har jeg tilgang til det jeg trenger.

Kommentarer (0)