A+ A A-

Jeg ville lage hemmelig rom

  • Overordnet kategori: ROOT
  • Kategori: Om meg
  • Treff: 8273

Det var det året jeg fylte 10. Pappa hadde abonnerte på magasinet "Gjør det selv" i noen år. Jeg synes det var spennende å lese, og en dag fant jeg en artikkel om hvordan man kunne lage hemmelige rom. Kyrre var på sporet av noe gøy.

Artikkelforfatteren hadde beskrevet en lang rekke forskjellige måter å lage hemmelige rom på - alt fra doble skuffebunner til løse gulvplanker inne i skap - og en metode som jeg falt for; å hugge ut en mursten fra en vegg og snitte den i to slik at man fikk et hulrom bak. Jadda...

Ved siden av senga på rommet mitt var det en hvitmalt murvegg. I kjellern fant jeg en liten meisel og en hammer. Hver kveld kakket jeg løs litt etter litt fra veggen. Jeg fikk fjernet pussen rundt en murstein, og begynte å pikke ut fugen rundt. Pappa lurte stadig på hva jeg drev med, og jeg fant på alle mulig dårlige unnskyldninger. Når jeg ga meg for kvelden, hang jeg en plakat av en Lambourghini Contach over det voksende hullet.

En kveld kom gjennombruddet. Mursteinen løsnet. Stolt som en nybygger kunne jeg dra ut mursteinen og legge den på gulvet for videre prossessering - den skulle jo deles i to... Jeg la ikke umiddelbart merke til at steinen var kølsvart på baksiden, men oppdaget ganske raskt at hullet bak steinen var større enn forventet. Litt svak røyklukt var det også.

Lite visste jeg at det var pipa som gjemte seg bak murveggen på rommet mitt. Nå skjønte jeg det, og jeg ble selvfølgelig kjemperedd. Jeg puttet steinen tilbake, og stappa murpuss og biter av fugen inn igjen med et håp om ikke å bli oppdaget.

Det gikk noen måneder, det ble høst og mamma begynte å fyre i vedovnen. Hun kommentarte stadig at det luktet røyk på rommet mitt. Jeg bare trakk på skuldrene og sa ikke stort. Problemer med pipa var ikke mitt problem, var det vel?

Da det begynte å bli skikkelig kaldt og mamma fyrte kraftigere fant jeg ut at jeg enten måtte fortelle det, eller fikse problemet. Jeg var ikke den tøffeste i gata, så det fikk bli med å fikse det selv.

En dag jeg var alene hjemme gikk jeg på jakt i kjellern. Jeg fant noe mørtel og en bøtte. Hadde sett pappa lage sement før. Mørtel, vann og røre. Det ble en fin suppe som jeg trykket inn i hullet sammen med den løse mursteinen. Utrolig nok ble det tett og fint.

Noen år senere fortalte jeg det til pappa, og han hjalp med meg å male over med strukturmaling (etter en liten lekse om hva man ikke bør gjøre). Da jeg flyttet fra huset i 2004 var det fremdeles et lite søkk i veggen som avslørte at noe hadde skjedd.

Til historien hører det at mamma ikke fikk vite om dette før på 50-årsdagen sin... hehe... hun skulle bare visst... det er nemlig et par historier til hun ikke vet om... som da jeg skrapte fosfor av flere hundre fyrstikker (tok alt jeg fant) og helte alt oppi en Märklin togvogn av metall(!) på rommet mitt, la inn ei hjemmelaget lunte, tente på, og startet toget for å imitere et togran. Stikkflammene sto 30-40 cm ut av vinduene på togvogna - bare hårsbredder fra gardina. Joda, det var livlig i heimen da jeg vokste opp.