A+ A A-

Tesla Model S - 'Tess' - første roadtrip

I løpet av livet passerer man en og annen milepæl. I 2018 er det to slike for meg; jeg fyller 50, og jeg har nettopp hentet den 20. bilen med mitt navn i vognkortet. Forrige eier bor i Mosjøen, og det var duket for en aldri så liten roadtrip.

Hvordan kommer man seg til Mosjøen uten bil? Fly og tog korresponderer ikke så bra for en som bare er halvveis når Mosjøen ankommes. De fleste fly/tog-komboene på samme dag ville gjort at jeg ikke hadde vært hjemme før på morgekvisten dagen etter. Jeg er ikke lenger overvettes glad i å kjøre på natta, så her måtte jeg shoppe både fly, hotell og tog.

- Fly Gardermoen til Bodø
- Overnatte i Bodø
- Tog fra Bodø til Mosjøen
- Kjøre til Bjørkelangen

Jeg var på jobb den dagen jeg dro, så jeg tok det siste flyet til Bodø. I Bodø fant jeg et fint lite hotell ikke så langt fra jernbanestasjonen. For å gjøre en hyggelig Bodø-væring på jobben glad og fornøyd, stakk jeg en tur til topps i Scandic Havet, og tok en nydelig stout på ROAST bar i 17. etasje. Det var ikke direkte feil, det.

Venninner og bestemor på tur

På morgenen dagen etter hoppet jeg på toget til Mosjøen. Fra Bodø til Fauske var det nesten som å sitte på toget fra Fetsund til Oslo. Setene var stort sett fylt med folk som skulle på jobb. Etter Fauske endret stemningen seg. De som satt igjen, og de som kom på, var folk på tur.

Det var venninner, arbeidskollegaer, folk på farta som meg selv, og en bestemor med et førstereisbarnebarn. Sistnevnte snakket jeg litt med. Tog er kult! Det er noe med å sitte komfortabelt, med en Solo og litt å bite i, mens den norske naturen forter seg forbi på utsiden av de store vinduene. Reklamen lyver ikke. Det ER flott!

Lenge leve NSB

Når toget stopper på stasjonen er det som å gå 100 år tilbake i tid. Mange av de gamle driftsbygningene står der fremdeles, og stasjonsbygningene er staselige og godt vedlikeholdte. Da raser ikke ting fort lenger. På stasjonen står tiden stille. De ansatte i NSB består av bare fine folk. De tusler rundt i sine fine uniformer, med lue og flagg. De smiler og hjelper til. Lenge leve NSB, sier jeg nå bare.

895 km på norske vinterveier

Selgeren av bilen var på ferie, så en kompis av ham plukket meg opp på stasjonen og kjørte meg til der bilen sto. Hyggelig fyr. Etter en rask runde rundt bilen og litt fjerning av is, satte jeg den i gir og trykket lett på gasspedalen. Bilen ség fremover, og jeg svingte til venstre. Det skulle jeg ikke gjort, for til Oslo kommer man seg bare ved å svinge til høyre når man er der jeg var.

Klokken var nå rundt 12:00, og jeg hadde 895 km foran meg på norske vinterveier. De første par-tre milene brukte jeg på å bli vant til bilen. Gasset litt, slapp gassen - som gjør at bilen bremser - trykket på alt jeg kunne på den vidunderlige store dataskjermen. Etter hvert ble jeg dus med både bil og dekk (pigg), og jeg foretok min første forbikjøring. Veiene våre er fulle av lastebiler og vogntog. Altså, jeg mener virkelig overfylt. Ta deg en tur på langtur på en ukedag, så får du selv se. Det hadde ligget et vogntog foran meg i noen km, men snøen føyket såpass mye bak den at jeg ikke så noen muligheter for å komme meg trygt forbi.

Endelig kom det ei strekke, og lastebilsjåføren var vennlig nok til å gi et par blink til høyre for å indikere at det var trygt å legge seg ut. Først gasset jeg litt pent. Deretter så jeg at langstrekka ikke var så lang, så jeg ga på litt mer. Det skjedde noe. Ikke som i gammelbilen som bruker et kvarter på å komme opp i 80; neida - det SKJEDDE noe! Da jeg var midtveis på lastebilen ga jeg full gass. Ett sekund senere var jeg forbi. O'jøsses kruse!

I bilens dokumentasjon er det oppgitt at 2,5 tonn metall, plast og litt litium forflyttes fra 0 til 100 km/t på 4,2 sekunder. Det er fort. Gammelbilen gjør det samme på 12,5 sekunder. Det er sakte.

Rekkeviddeangst eller ikke rekkeviddeangst

Nuvel. Denne turen handlet om alt annet enn å grisekjøre. Rekkevidde er noe man gjerne tenker på når man kjører elbil. Den viktigste funksjonen dataskjermen har er å gi informasjon om hvor langt man kan kjøre, og hvor man kan lade. Legger man inn endepunktet for reisen, regner systemet ut hvor, og hvor lenge man må lade.

Det første anslaget www.tesla.com ga meg så slik ut:

Grong: 20 minutter
Klett: 20 minutter
Alvdal: 20 minutter
Elverum: 20 minutter
Total reisetid: 14 timer

Det ble ikke helt slik. 

Det viktige er at det bare virker

La oss vente litt med å konkludere med hvorfor det ikke ble helt slik. La oss heller snakke litt om lading. Blant bilene jeg har eid før denne, står det faktisk en elbil til på listen. Det var en med langt kortere rekkevidde. Vi snakker maks 140 km på sommeren med medvind og bare nedoverbakker, og så lite som 80 km på de kaldeste vinterdagene. Den var i mitt eie i litt over ett år, så jeg fikk føle litt på hvordan det var å kjøre elbil gjennom alle årets fire årstider.

Skulle jeg på lenger tur enn til jobb var en stor del av turen planlegging av ladestopp. Det var apper og googling. Det var brikker, nøkler og mobilsamtaler for å få ting til å virke. Det var lottospill å se om laderen virket ved ankomst. I løpet av det året jeg hadde bilen, var 9 av 10 ladestopp forbundet med noe som ikke virket. Så hopper vi to og et halvt år frem i tid, og ser på Kyrres første erfaring med Teslas Supercharger-nettverk: Det bare virket

Nå skal det sies at min erfaring er heller begrenset med kun 4 Tesla-ladestopp på samvittigheten, men jeg kan forsikre deg om at de fire første ladestoppene med den forrige elbilen ikke var en dans på roser. 

Det er jo dette jeg har rabla om i flere år, både på egen hjemmeside og på nettfora både her og der. Ikke før man setter fra seg bilen, kobler til ladekabel - og det bare virker - vil elbilen få skikkelig fotfeste og en vakker dag kanskje bli allemannseie. Man skal egentlig være ganske interessert dersom man støtt gidder å ringe tilbyderen av ladestrøm fordi automaten ikke virker. 

Les også: Tesla referral-program - få gratis ubegrenset superlading

En rask innføring i hvordan man lader en Tesla

- Sette GPS på endelig destinasjon
- La systemet finne rute
- La systemet legge inn eventuelle ladestopp
- Kjøre bil og følge anvisningene til eventuelle ladestopp
- Rygge inntil en ledig ladestasjon
- Gå ut av bilen og løfte ut ladekabelen
- Holde den mot bilen slik at ladeluken automatisk åpner seg
- Sette i ladekabel (hele operasjonen tar maks 30 sekunder)
- Sette seg tilbake i varm og god bil, lese nyheter, surfe nettet, sende noen Tweets eller en Snap, eller sove litt
- Kople fra lader når det er nok strøm til neste/siste stopp
- Kjøre videre

Med unntak av at man jo så klart må vente lenger på å lade enn å fylle fossilt drivstoff, så er jo dette mye hyggeligere enn å stå ute i kulda og holde i en illeluktende drivstoffpistol (og bruke 14-15 kroner pr liter).

Beregn alltid mer tid

Så hvorfor ble det ikke helt slik at det holdt med 95 minutter lading og totalt 14 timer på veien? Hvorfor ble det 165 minutter lading og nesten 17 timer på veien? 

Den høyeste temperaturen jeg hadde på instrumentpanelet var -11. Det laveste var -31 over Tynset og Alvdal. Jeg tipper snittet lå på -18'isj. Det som skjer med en elbil er da to ting. Batteriet blir styggkaldt og forbruket øker, og man får en del lavere hastighet på ladingen.

Selve ladetiden ble altså 1 time og 10 minutter lenger enn beregnet. Det er ikke så galt på nesten 90 mil. Så hva skjedde med det resterende avviket på et par timer? For å spare tid gjorde jeg nødvendige ærender mens bilen ladet, og jeg stoppet ikke for å ta bilder en eneste gang. Rundt 25 minutter av forsinkelsen skyldtes trafikkstans ved Soknedal på grunn av veiarbeid. Videre satt jeg 35 minutter lenger i bilen enn jeg trengte for å lade på siste ladestopp, Hva jeg drev med? Sov, vel embarassed

Så det reelle avviket var altså ikke på mer enn en times tid, og når man kjører 890 km på vinterveier, med masse tungtransport som stadig er til hinder for effektiv bilkjøring, så er ikke det så galt.

Her er noen hovedpunkter om min reise:

Tirsdag 27. februar
18:45 - Går fra huset
19:03 - Bussen til Lillestrøm
20:38 - Eidsvoll-toget til Gardermoen 10 minutter forsinket
21:30 - Norwegian DY356 til Bodø
23:00 - Lander på BOO
23:20 - Tar en øl på ROAST

Onsdag 28. februar
07:45 - Toget mot Mosjøen forlater perrongen i Bodø
11:35 - Toget ankommer Mosjøen
12:00 - E6 tar oss vel i mot og ønsker god tur sørover
14:40 - Første ladestopp på Grong (40 minutter)
18:50 - Andre ladestopp på Klett, rett sør for Trondheim by (40 minutter)
22:20 - Tredje ladestopp i Alvdal (45 minutter)

Torsdag 1. mars
01:25 - Fjerde ladestopp på Elverum (40 minutter + 30 minutter søvn)
04:45 - Parkerte doningen utenfor huset, og koble til laderen som har hengt på veggen i garasjen siden 2015 da første elbil ble kjøpt (den virket)

Her er bildene jeg tok. Klikk på de små for å se de store. Bla med piltastene.