A+ A A-

Spania-tur med forviklingar

Den første utenlandsreisen jeg kan huske at jeg dro på uten ansvarlige voksne til stede, var i 1984. Sammen med søsteren min, Helene, reiste jeg til Mallorca for å levva livet i den lille badebyen Santa Ponsa. Jeg var 15 og hun var 19. Det var en fin tur. På alle turene som fulgte, og helt frem til 2018 har jeg vært forskånet for tyveri og andre uheldigheter (kanskje med unntak av da noen kjørte inn i leiebilen i 2014). Sommerferien i Spania 2018 blir husket som det året vi ble robbet for nesten alle verdisakene våre.

Oppsummert hadde vi en knakandes bra ferie. Vi var to voksne og et barn på 7 som reiste med Norwegian til Malaga, og Centauro-leiebil fra Malaga til Jerez de la Frontera - der vi levde i sus og dus med tapas, cerveza, og sol og varme i 14 dager. Mer om selve ferieturen her.

Den aller siste dagen forløp seg på denne måten:

Vi sto opp i 09-tia. Vi pakket det meste kvelden før, så vi rakk å spise en lang og god frokost på Albores fra ca 10:00 til 10:45. Etter en liten tur til butikken, kom vi tilbake til huset kl 11:15.

Huset har tre etasjer, og vi gikk opp i tredje der pappa bor. Vi bodde i andre etasje. Rundt 11:30 gikk mitt reisefølge, Kristin, ned for å bytte bukse (hun sølte fett fra en kvartkilo churros (nam-nam)). Da hun kom opp igjen spurte hun om jeg hadde lagt min gamle lommebok (kjøpte ny på ferie) på hennes seng. Det var ganske mystisk hvordan den kunne havne der. Omtrent samtidig kom den håpefulle inn og sa at hun hørte en skummel lyd - en dør som ble slått hardt igjen. Kristin spurte da om det var 7-åringen som hadde åpnet alle skapdørene på rommet hennes. - Hvem jeg, liksom!?

Lyset er på, men ingen er hjemme

Det var fremdeles ingen bjeller som ringte, så vi ble på kjøkkenet en liten stund til, og så gikk vi ned for å hente tingene våre på vei til leiebilen. Klokken var nå rundt 11:40. Vi gikk inn på rommet til Kristin først. Akkurat som hun hadde sagt; alle skapdørene sto vid åpne. Gjennomtrekk? Nah... det hadde vært rart - spesielt med skuffene. Så gikk jeg inn på mitt rom for å hente tingene mine. Det var da det åpenbare slo mot meg. Majkens koffert var åpnet og rotet i, og PC-sekken min var borte. I den sekken lå alt jeg hadde av verdier, unntatt lommebok og mobiltelefon. Alle passene, kamera, datterens mobiltelefon, hus- og bilnøkler, og så videre, og så videre - alt ble borte.

Vi kontaktet politiet med en gang, og de var raskt på pletten for å gjennomsøkte huset. Vi kom oss etterhvert til politistasjonen for å anmelde. Google-tidslinjen min sier at vi var på stasjonen klokken 13:13. Det var fint å se at det lokale politiet var raske til å komme til huset, men det inntrykket fikk seg en trøkk da vi måtte vente i 90 minutter, og vi ennå ikke hadde kommet inn.

Da klokken vippet 14:30 måtte vi komme oss avgårde. Flyet til Oslo lettet 19:35, og vi hadde 2 1/2 times biltur foran oss. Vi skulle levere leiebil, og vi skulle sjekke inn på flyet uten pass.

Hvis du mister passet ditt i utlandet er det kun ambassaden i det landet du er i som kan utstede nødpass. Når ambassaden er stengt (kveld + helg i Madrid, Spania), er du stuck. Du kan prøve å komme deg gjennom innsjekk, men det er stor sjanse for at det ikke går. Vi kom oss gjennom fordi vi hadde med oss en politirapport med anmeldelsen av tyveriet. En stor takk til faren min som ble igjen på politistasjonen for å anmelde. Han scannet og sendte rapporten på e-post til meg mens jeg kjørte til Malaga. EU-surf har gjort det litt enklere å være norsk i utlandet.

Verdt å nevne er at Kristins buksebytte sannsynligvis reddet oss fra å bli frastjålet mer. De rakk tydeligvis ikke å åpne mer enn én koffert, og det var den med færreste ting oppi. Hadde vi vært lenger oppe i tredje før vi gikk ned, ville de funnet mer kamerautstyr og flere andre verdisaker i de andre to koffertene.

Bil+buss+fly+buss+bil

Vi forlot Jerez klokken ca. 15:30 etter å ha hentet tingene våre (som ble låst inn på et rom mens vi var på politistasjonen), og hentet leiebilen i parkeringshuset, og nok en gang tatt farvel med pappa og Salud. Vi ankom Centauro Bilutleie i Malaga kl 18:01. Overlevering av bil tok fem minutter, og så satt vi inne i en minibuss i ti minutter og ventet på å bli transportert til flyplassen. Litt off topic, men vi anbefaler Centauro på det sterkeste. Veldig bra og raskt opplegg. Billig bil, hvis du styrer unna alle forsikringene og tilleggene - som du ikke trenger hvis du har reiseforsikring med egenandelforsikring.

Vi gikk inn i avgangshallen rundt 18:20, og der delte vi oss. Kristin løp mot innsjekkingsskrankene til Norwegian (som selvsagt er helt i andre enden av hallen) mens vi holdt stand med bagasjen ved en innsjekkingskiosk. Hun kom tilbake og sa at innsjekk var stengt! WTF! Det var jo ennå over en time til flyet skulle lette!

Vi sto rett ved siden av en innsjekkingsautomat, men så var det jo dette med at vi ikke hadde pass til småen. Vi to voksne hadde ID-kort med bilde, men datteren min er identitetsløs uten pass i utlandet. Jeg hadde fått barnets mor til å sende bilde av fødselsattest og bilde av det gamle passet, just in case.

Vi sjekket inn på automaten. Det gikk helt fint, og så begynte vi å lete etter en bagdrop. Det var ved innsjekkingen til Norwegian. Kristin hadde nok i stresset sett bare den ene luka - og den var cerrado. Den andre luken var åpen.

Vi viste våre førerkort, og hentet frem politirapporten pappa hadde sendt på e-post. Damen bak disken leste hele (mye tekst), og uten å foretrekke en mine ba hun om å få koffertene på båndet, skrev "doc ok" på boardingkortene, og ønsket oss god tur. Det gikk ganske mye bedre enn fryktet.

Da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetskontrollen, fikk vi gått på do alle tre, og så gikk vi mot gaten. Da vi kom dit gikk vi rett inn i køen for boarding. Kort tid etter taxet flyet til rullebanen, og vi tok av et par minutter før tiden. Vi har vel aldri opplevd det før :)

Flyet landet på Gardermoen rundt 23:30, og vi var ved Gardermoen parkering ca kvart over tolv, og så etter å ha svippet Kristin innom Oslo en tur, parkerte 1 stykk overtrøtt pappa med 1 stykk overtrøtt superhelt-datter 01:30 utenfor huset hjemme på Bjørkelangen.

Så all den tid vi ikke rakk å shoppe på outleten Plaza Mayor, gikk hele reisen smertefritt fra vi hoppet i leiebilen til vi var hjemme i Oslo. Det var veldig lite trafikk på veiene, lite folk i avgangshallen, og rask turnaround på flyet. Kanskje det er slik det er å reise hjem på en lørdag midt i juli?

The aftermath

Observante lesere fikk kanskje med seg at nøklene til både hus og bil ble stjålet. Det er ikke bare-bare å fikse slikt når man kommer hjem sent på en lørdag kveld. Jeg forsøkte først å finne en låsesmed med døgnvakt som kunne åpne døra for meg. Jeg var forberedt på å ta tog og taxi hjem, og så deale med bilen dagen etter. Det finnes ikke låsesmeder med døgnvakt lenger. Ingen som jeg fant i mitt område, i alle fall. 

Heldigvis satte jeg "skal klare selv-Kyrre" på pause, og kontaktet ekskona og gubben for å høre om de kunne hjelpe. Det kunne de. Uten å gå i detaljer om hvordan det ble gjort, kom mannen i det huset seg inn hos meg og fikk hentet ekstranøkkelen til bilen, og kjørte ens ærend til Gardermoen slik at nøkkelen lå klar til meg da jeg kom til Gardermoen Parkering. Det kostet meg litt taxfree-varer, men det var jaggu verdt det!

Vel hjemme var det bare å puste ut, og begynne å sette opp en liste over ting som ble borte i sekken. 

Hva som ble stjålet fra hele reisefølget:

- 3 pass
- Canon 60D
- Sigma 10-20 mm f/4
- Kliss nye Ray Ban solbriller :(
- iPad
- iPhone
- 2 Bose noice canceling hodetelefoner
- Jobb-PC
- Selve PC-sekken så klart
- Hårtrimmer
- Husnøkkel
- Bilnøkkel
- Pluss masse småting som gjerne ligger i en sekk; et par powerbanks, Fisherman's friend, etc

Hvorfor jeg ikke kunne bruke Finn min iPhone slik at jeg kunne knust dustemiklene som stjal fra oss? Skuffelsen var til å ta og føle på da jeg husket at jeg satte de i flymodus for å spare strøm på bilturen...

Sparetips

Hvis du mister eller blir frastjålet husnøklene, og synes det er dyrt å kjøpe nye låsesylindre, kan jeg gi deg et lite sparetips. Jeg svingte innom Maxbo for å bytte låser, og fikk vite der at butikksjefen selv vet hvordan man omprogrammerer en låsesylinder. Dette var relativt nye Ving-låser - to sylindre med samme nøkkel. Han tok 200,- for å omprogrammere begge to, med tre nye nøkler. Det sparte reiseforsikringsselskapet mitt 1300 kroner på.