kyrre.no

En tur til Sverige hver år har nesten blitt en slags tradisjon. Noen ganger er det hyttetur til Marstrand, andre ganger er det Malung.

Det var en veldig fin tur. Stille og rolig. Vi dro rett etter jobb, først innom og hentet Krsitin og Yatzy - som jo er grunnen til at vi i utgangspunktet drar til Malung. Så feide vi innom Etterstad for at AG skulle få levert en gave til eksen hennes sitt bryllup (vi er ganske tolerante). Etter det dro vi til Aurskog for å levee to stk. marsvin på sommercamp.

Der fikk vi hjemmelaget nistemat og brus til den lange og farefulle ferden gjennom skogene mellom Norge og Sverige. Det går den dag i dag et sus fra krigens dager da Milorg sendte krigsfanger og ettersøkte inn i det nøytrale Sverige.

Herregud, nå svader du fælt, Kyrre!

Litt humpete vei, og mange svinger. Plutselig var vi i Torsby med bare lukta av diesel igjen på tanken. På første bensinstasjon var dieselpunpa ødelagt. Jeg husket brått den natta jeg dro fra spillejobb i rangedal en gang i 1996 og jeg holdt på å gå tom for diesel. Det var med nød&neppe at jeg rullet inn på en stasjon og fikk på fem liter mer enn tanken egentlig tok...

Nuvel. Det er heldigvis fler enn én drivstoffstasjon i Torsby. OK! Ja, OK. Kjør på.

Malung står til og med på GPS-kartet, men veien vi ble bedt om å ta virket litt rar. Det ordnet seg til slutt, og de rare veivalgene ble senere avklart. Mamma og pappa Strand tok oss i mot med åpne armer. Vi fikk rom og seng og mat og drikke.

Fredag:
Jeg vet ikke når de andre sto opp, men jeg sto opp sent. Det var veldig deilig. Frokost og så ut på tur. Vi (les: AG og Kristin) skulle shoppa. Yatzy ble igjen i huset for å plage de eldre. De er ikke så vant til små valper, så de ble sikkert litt slitne.

Åsså begynte det å regne. Masse! Det plaska ned. Lite trafikk, men likevel ganske kjipt. Vi nærmet oss et veiskille. Hvor skulle vi kjøre? Nå ble det uenighet i bilen. Jeg mente vi skulle høre på GPSen (jeg betaler ikke 20.000 + for en trykkfølsom skjerm med stemmestyring for å høre på kjentfolk!), og Kristin mente vi skulle høre på kjentfolk (pappa Strand). AG bare lo og kalte oss for et gammelt ektepar.

Jeg beit i det sure og fulgte veibeskrivelsen vi hadde fått. I Leksand stoppet vi for å kjøpe drikke, eller noe. Der tastet jeg litt på GPSen og fant ut at gjennomsnittshastigheten var satt feil. Man kan, ettersom hvilket land man er i, sette hva slags hastigheter det er på de ulike veiklassene. De sto på norske forhold. Jeg satt 90 på hovedvei og 110 på motorvei. Da fant den plutselig ut hvilken vei som var rett - og det var rett vei.

I Sågmyra stoppet vi bilen. Vi var fremme. På et bitte liten sted med tre butikker og et gatekjøkken lå et gedigent lagerhus: Lager 157. Dette var områdets største klesbutikk. Rom på rom, opp og ned, hit og dit med klær. Jeg fant IKKE NOE jeg ville kjøpe. Kjipern. Kristin sikra seg et par bukser og sko(?) og AG ei bukse, tror jeg. Vi kjørte videre.

Nå var det lunsjtid. Det var litt vanskelig å finne et deasent sted å spise med plass til oss, for vi var der samme uken som en amcar-week fant sted. Omsider etter å ha stått i kø i lange tider sammen med lange amerikanske flak fant vi Kajsas Värdshus. Vi åt god gammeldags husmannskost og vippa farkosten opp på veien igjen.

Ha du hørt om Dalahästen? Klart det. Like kjent som Pippi Långströmp. Midt ute på landet ligger en Dalahästfabrik. Vi stopper og tok bilder, kjøpte Dalahäst og Dalahästgodis, og fingerbøll til mamma, og så på hvordan de lagde Dalahäst og alt det der. Veldig kult.

Mora, here we come!
Mora er en liten småby med en liten handlegate. Minner om... minner ikke om noen steder jeg er kjent. Vi loffa rundt i Mora en times tid, kjøpte noen bøker og litt godis. Nå begynte magene å knurre, og Kristin savnet vofsen.

Vi var hjemme i syvtiden - og det var middag nesten med en gang. God mat. Sånn diger tjukk pølse... svensk sådan... husker ikke hva den heter... med seap och potatis. Jaa'ru.

Lørdag:
Planen var å gjøre masse. Vi gjorde ikke så mye. Vi sto sent opp og sløva litt utenfor huset. Det var jo så fint vær. Så kjørte vi inn til Malung "sentrum" og handlet på systembolaget. Jeg kjøpte masse øl. New Castle :)

Etter en runde i alle butikkene Ag og Kristin kunne handle klær i, dro vi hjem med fangsten - og så på minigolfbanen.

JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT!

Ville bare si det. Sa jeg at jeg vant?

Så var det nok en gang klart for litt mat. Gjør vi annet enn å spise? Ikke egentlig. Nå hadde pappa Strand fyrt opp grillen. Vi fikk masse deilig mat og drikke! Øl! Det er grill, det. Øl!

Lørdagen gikk fort over. Den ble avsluttet med et slag yatzy. Nei, Yatzy - ikke deg. Man slår ikke hunder. Men hvem vant begge rundene?

JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT! JEG VANT!

Med sjåføren i lykkerus over tre seire på kort tid kjørte vi hjem på søndag formiddag. Innom Aurskog for å hente feiresvina, og så hjem til Oslo.

Fin tur.

Det regnet en del på turen vår. Men ikke når vi var ute. Det var litt rart. Nesten så vi hadde litt flaks.


Kristin og AG ser på bukser, prøver, ser på, prøver, ser på, ser på, ser på, ser på, ser på, ser på, ser på... ser på, prøver, kjøper.


Her. Lager 157.


Så fant vi lunjsstedet vårt.


Skikkelig snuskete vekkpryd, spør du meg. Veldig erotisk motiv, og hade vel kanskje passet bedre på en bar enn på et verdshus?


AG har ikke ridd på noen år. Ikke på noe SÅ stort, i alle fall.


Her begynner det. Hästene blir til.


Her legger man grunnfargen. For en grisejobb.


Her står de klare til å bli dekortert.


Eller er det hestene til Ceasar som venter ?


Kristin husker denne telefonkiosken fra da hun var liten. Nå kan hun se den så ofte hun vil.


Apropos Kristin. Her er hun med AG og Yatzy på gårdsplassen i Malung.


Crazy Yatzy! Make! My! Day!


Vi gikk en tur med bikkja, og så kom åka. Ikke så lett å vise med et knipsekamera, men vi prøver.


Den hvite stripa på midten er tåke.


Her ser man det enda bedre. Det morsomme var at jeg gikk for å mige (80-tallsuttrykk) i veikanten. De andre gikk viddere, og jeg bestemte meg selvsagt for å gjemme meg. De syntes det var kultent (80-talltuttrykk) gjort.


Skummelt tjern. Sumpmonsteret lå og vibrerte neseborene sine i sivet...


Sumpmonsteret.


Jadda! Så er vi på minigolfbanen og klasker ball. Knekk i knærne og ut med stumpen.


Ja, akkurat.


Hole in... 15.


Def ikke hole in one, men ikke så langt unna - tror jeg.


Steady... steadyu... konse... konse...


Jadda!


Stilstudie av Kristins klask.


Dette var vel den øvelsen ingen avo ss klarte, tror jeg. Drittbane!


Møkkanett!


Lurifaksen tenker: Hva for noe kødd kan jeg finne på nå, tro...


Bite litt på sabbekosten til far?


Så var denne turen snart over. Her venter vi på mor som handler i butikken i Torsby.

Kommentarer (0)