kyrre.no

Alt for tidlig er alt for tidlig, men noen ganger blir det bare slik. AG og jeg var våkne rundt klokka fem, og vi lå og tyna'n frem til 06:30. Da sto Kristin også opp, og vi gjorde oss klare til en ny dag i California.

Den første "frokosten" ble inntatt på motellet. Den besto av muffins, kaffe og do-nuts med syltetøy. Jummy... NOT! Sjekket ut og forlot utkanten av Sacramento. Vi satte kursen mot gamlebyen. Litt vel tidlig ute, kanskje? Klokka var knapt slått åtte, og alt åpnet klokka ti. Vi ruslet inn til sentrum og kjøpte kaffe på Starbucks - som vi helte innpå i Captiol Park. Sacramento er en utrolig hyggelig by. Det er omtrent som å være i Oslo, eller en hvilken som helst annen nord-europeisk mellomstor by. Folk går, sykler, smiler og ser ut som folk. Pent og trivelig.

Da klokka nærmet seg ti, tuslet vi tilbake til gamlebyen. Der kikket vi litt på livet og kjøpte smågodt i en fudge-butikk. På vei tilbake til bilen kikket vi på skinnjakker fra 1980-tallet og noen herlige patchwork-vesker i semsket skinn. 11:04 betalte vi for bilen, og tok to runder i et litt dårlig skiltet p-hus før vi kastet oss ut i slip streamen på I5 i retning Eureka nord i California. Vi skulle se på kjempetrær.

En time senere svingte vi inn på en Denny's i den lille byen Williams. Vi inntok dagens andre frokost - denne gangen skikkelig mat. Vi satte sammen vår egen Grand Slam - og ble alt for mette. En liten halvtime senere tok vi vei 20 fra Williams og kjørte rett vest mot HW101 ved kysten. Vi kjørte blant annet gjennom lake County, og fikk så vidt se Clearlake. Det var ikke det at vi kjørte så langt unna, men på grunn av alle skogbrannene i området lå det et tykt teppe med blå røyk over store deler av nord-california. Dette var jo også årsaken til at vi egentlig skulle mellomlande og refuele på vei inn til San Francisco.

Vei 20 tok oss over til Willits og HW101. Dette området er vel mest kjent for de enorme trærne i Redwood Forest. Vi tok flere avstikkere fra HW101 for å se på underverkene. Disse skogene var i sin tid svært utbredt, men i gullrushet ble mesteparten hugget ned for å bygge hus. I dag er alt selvsagt fredet, og en del av det tilrettelagt turismen. I Leggitt stoppet vi for å se på et drive trough-tre. Ja, du hørte riktig. Vi kjørte riktignok ikke gjennom, for det koster flesk å skrape opp en leiebil. Vi fikk uansett tatt en hel haug med bilder.

Litt lenger opp i gata tok av av hovedveien og fulgte en veistrekning på 31 miles som heter "Avenue of the giants". Her er veien lagt innimellom trærne og det var en ganske spesiell opplevelse å kjøre slalåm der inne. De står veldig tett, og det virket som at det var sent på kveld på grunn av manglende lys.

I åttetiden på kvelden kjørte vi inn i Eureka. Litt vanskelig å finne ledig motellrom, men et Super 8 tok oss inn for drøyt $100. Det er ikke rart å se på i Eureka, men den har likevel en del kvaliteter som kan være verdt å nevne. Gamlebyen er full av hus som minner om New Orleans og gammel fransk stil. Vi kjørte litt rundt og lette etter et sted å spise, og ved en tilfeldighet ramlet vi over La Chapala - en genuin Mexikansk restuarant. Vi fikk live musikk og, ikke eksepsjonell, men god (og mye) mat. Foran vår bil sto det en bil med et veldig søtt klistremerke med figurer av alle i familien med respektive navn, som AG bare måtte ta bilde av (etter litt påtrykk fra meg). I det hun hadde knipset, ja så kom selvsagt eierne. Det hele ble ganske komisk. De lo av oss, og vi lo av oss.

Nå gjensto bare å finne senga. Det klarte vi fint, men det var fredag kveld - og både de i rommet over oss og de i rommet ved siden av oss hadde bestemt seg for å ha det litt moro. Jeg kikket på klokka rundt 03:30 - da ble det omsider stille.

290 miles (464 km)

Dagens GPS-tracking:
Virket ikke - se ruta i Google Maps

Kommentarer (0)