A+ A A-

Det var jaggu nære på

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: Siste nytt
  • Sist oppdatert mandag 08. juni 2009 22:27
  • Treff: 5305

Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært i livsfare. Som 18-åring foretok jeg en uvøren forbikjøring der jeg med nød og neppe fikk slengt bilen inn bak lastebilen jeg skulle forbi før den møtende bilen passerte, og på motorsykkeltur i 2004 da jeg bremset alt for sent inn i en sving over et fjellpass, og det holdt på å gå rett over autovernet og ned en to hundre meter lang skråning med kampestein og grus, og så var det den gangen jeg falt gjennom glassruta ved inngangsdøra hjemme på Furuset og kun tilfeldigheter gjorde at det gikk bra.

Alle disse insidentene var mer eller mindre selvforskyldte, og jeg var alene om det. På en kort biltur en søndag ettermiddag på en riksvei nesten uten trafikk, kom AG og jeg så nære alvorlig lemlestelse eller i verste fall likkista at jeg nesten får litt frysninger når jeg tenker på det.

Det hele begynte med at vi skulle opp på hytta en tur og hente noe greier. Vi dro ganske tidlig fra Fetsund og kjørte riksveien gjennom Sørumsand og ut på E6 ved Frogner, og nordover mot Minnesund. Vi var der oppe en drøy time, og da vi skulle hjem ble vi enige om kjøre indre vei for å slippe trafikk og for å slippe unna sykkelrittet Mjøsa Rundt som pågikk. Vi kjørte riksvei 177 til Årnes der vi spiste lunsj/tidlig middag, og så kjørte vi riksvei 173 mot Sørumsand. Veien er bra på denne strekningen og jeg kjørte mellom 80 og 90 hele tiden. Bak meg lå en Opel GSi med en ung fyr inni. Han lå litt nære, og jeg kjørte unormalt tett opptil fartsgrensen til meg å være bare for å være litt uggen. - Kjør forbi, eller hold avstand! Det er mitt motto på veien.

Jeg husker ikke akkurat hvor lenge vi hadde kjørt fra Årnes, men kanskje rundt tjue minutter. Vi kom gjennom en veldig lang og slakk høyresving, og akkurat i det den gikk over til å bli en like slakk men litt kortere venstresving, skjedde det. En personbil kom i 40-50 km/t ut fra en grusvei. Jeg oppfattet så vidt i øyekroken at det kom en bil fra sideveien, men rakk ikke å tenke noe særlig mer før den var foran meg i veibanen. Instinktet tok over, og kroppen min reagerte akkurat slik den skulle etter mange år og tusenvis av mil på veien.

Jeg husker at hjernen tok en rask situasjonsvurdering for å finne ut om jeg skulle svinge til høyre eller venstre. Avgjørelsen ble tatt da jeg så at bilen ikke senket hastigheten, og det var mindre sjanse for sammenstøt ved å sikte inn bak bilen. Det var på to måter en god avgjørelse. For det første ville vi truffet den kryssende bilen midt på om jeg hadde svingt til venstre - og for det andre kom det en bil i mot som vi nok hadde frontet med om vi på mirakuløst vis hadde klart å svinge rundt til venstre. Bilen i mot var det AG som så. Jeg har ingen bilder i mitt hode som forteller at det kom noen i motsatt retning. Var vel litt opptatt på annet hold.

Høyrebenet var allerede godt plantet på bremsepedalen da avgjørelsen om retning ble tatt, og jeg kjente at ABSen jobbet med å unngå at hjulene blokkerte seg. Det kjentes ut som at noen slo på bremsepedalen og det vibrerte svakt i rattet. Samtidig som jeg hadde fullt trykk på bremsen svingte jeg mot høyre. For de uinnvidde: Uten ABS (Anti-lock Breaking System) blokkeres hjulene når man panikkbremser på denne måten, og bilen fortsetter rett frem den retningen man hadde da hjulene blokkerte.

Vi passerte med ti centimeters klaring på min side. Hastigheten var såpass lav i forhold til føre og veistandard, og siden det heller ikke var så skarp sving var det aldri noen fare for å miste kontrollen over bilen. I det samme øyeblikket som jeg akkurat ikke traff den andre bilen, oppfattet hjernen min hvining i to blokkerte fordekk fra bilen bak meg. Det var han i Opel som endelig hadde oppdaget at det noe skjedde foran ham. Det at jeg hadde så god kontroll gjorde at jeg ganske raskt kunne slippe opp bremsen og gi plass til han som kom på stive hjul bak. Vi kunne på lykkelig vis fortsette turen hjemover som planlagt. Han i Opel holdt plutselig merkbart lenger avstand til oss. Kan du skjønne det?


Her er bremsesporene til Opern. Skummelt nære der jeg nesten traff den andre bilen.

Bilisten i den kryssende bilen (en voksen dame i en burgunderrød Nissan Sunny) kjørte bare videre som om ingenting hadde skjedd. Jeg vurderte et øyeblikk å snu og stoppe henne, men slo det fra meg. Det ville blitt en ubehagelig opplevelse for henne - og min natur er ikke så voldelig at jeg vil inn i slike situasjoner frivillig.


Her ser dere akkurat der det skjedde. Avstikkeren i blått ved pila viser grusveien der vi kjørte inn og snudde. Vi tracket selvsagt hele turen :)

Først kjørte vi altså videre, men så tok nysgjerrigheten overhånd - vi bare måtte tilbake for å forsøke å se hvordan den andre bilisten opplevde dette krysset. Vi dro tilbake og kjørte inn på grusveien hun kom ut fra. På vei ned til krysset ble det klart at damen i den burgunderrøde bilen måtte ha vært lam i hjernen, full, stein eller tilbakestående i hjerningsøyeblikket. Det var ingen mulighet til å se om det kom trafikk uten å stoppe helt opp og se til begge sider. Jeg ville ikke i min villeste fantasi feid ut fra denne grusveien uten å stoppe helt opp først.


Slik så krysset ut for den kryssende bilen. Ikke lett å forstå at noen med vettet i behold velger å bare kjøre rett ut her.

Vi kjørte også litt tilbake for å se situasjonen fra vår side en gang til. Det er åker og en liten gressbelagt voll på begge sider av grusveien og det har vokst ganske høyt. Det var ikke vanskelig å skjønne at jeg ikke så bilen før den var foran oss i veibanen. Vi målte også bremsesporene til Opern bak oss, og han har nok hatt et par spennende sekunder. Sporene gikk rett frem og var ca ti meter lange.

Vi lærte egentlig ikke noe annet enn at det finnes mange idioter der ute, og det gjelder å være våken så man kan reagere i tide. Det i alle fall bra denne gangen.

På vår vei fikk vi tatt et par fine bilder.


Her er bilen vår. Et par småting som kan ha vært med på å sikre situasjonen: Nylig EU-godkjent med helt nye dekk og helt nye bremser på alle fire hjul. Det var i alle fall ingen ulempe.


Her er vi ved demingen på Rånåsfoss. Idyllisk sted med mange flotte piknikmuligheter. Anbefales å besøke.

Link til trackingen fra hytta og hjem.