A+ A A-

Kyrre platepratet på Skedsmo radio

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: Diverse prat
  • Sist oppdatert mandag 05. januar 2015 20:29
  • Treff: 4543


Bildet er lånt fra skedsmoradio.no

Året er 1990. Jeg kjører budbil og får en levering til Pan Lydstudio på Skjetten. Lite visste jeg at dette skulle forandre livet mitt drastisk. Det er jo slik, at de små valgene vi gjør kan snu helt om på små og store hendelser i livet. Her snakker vi store endringer.

Jeg tøffet ut på E6 med min nylig innkjøpte VW Transporter, lakkert sort med gule kalipere og speil - ja, jeg var harry-harry! :)

For å komme inn i kontorlokalene til Pan Lydstudio måtte jeg gå gjennom en lang gang, og to dører. Jeg gjorde det. Innerst i lokalet fant jeg daglig leder Tron Arild Syversen. Han signerte for pakken, og på vei ut overhørte jeg (igjen - ref radio-jobben på Radio N) at de trengte flere frivillige platepratere. På dette tidspunktet hadde jeg hatt nesten ett år som torsdagsvert for Radio N, og jeg følte at jeg var klar for nye oppgaver.

Etter en kjapp prat med en av de mer ansvarlige ble vi enige om å teste meg på lufta. Det var omtrent like rett på sak her som da jeg ble kastet ut i det i radio N, og på kun kort tid satt jeg alene ved spakene og sendte radio.


Skedsmo Radios logo

I Skedsmo radio fikk jeg virkelig bryne meg, og jeg vokste en del i forhold til mikrofonteknikk og musikkkunnskap. Skedsmo Radio hadde et ganske profft studio med et teknikerrom som gjorde at man enkelt kunne jobbe solo om man ønsket det. Jeg elsker denne type tekniske duppedingser, og jeg hadde det staslig hver gang jeg fikk sitte alene i stolen og sende radio.

Det begynte med kvelds- og nattesendinger. Jeg hadde et program som jeg ikke klarer å huske hva heter... utklipp, eller noe slikt. Grunnidéen var å ha med seg småstoff fra blader og aviser, og lese dem opp på lufta. Jadda.

Etter hvert ble jeg mer og mer trygg på lufta, og så fikk jeg ha dagsendinger. Tenk, jeg intervjuet Eli Rygg prime time! Jeg ble et fast ansikt til alle døgnets tider. Jeg ble brukt som tekniker, programleder, og som stemme på jingler og reklamespoter. Jeg husker godt en av teknikerjobbene. Det var for trekkspilltimen. Jeg skal ikke rakke ned på andre menneskers hobbyer og interesser, men det blir neppe særere enn dette.

60 minutter med trekkspill. Programlederen kunne ALT om trekkspill og musikken de spilte. Problemet var at han kun hadde lydkassetter, og han var den eneste som visste når sangen sluttet. Som tekniker skal man gjerne forsøke å lage et smidig program uten for mange rare pauser og opphold. Vi liker det litt tettttere (hold tennene sammen når du sier det)!

Etter to minutter måtte jeg begynne å følge med. Da-da-da-da-da--da-daaaaaa-da! (skal micen på?) da-da-da-da-da-da-daaaaaa-da! (nei! skal micen på nå?) da-da-da-da-da-da-da-da-daaaaaaa-da! (Nei! Nå, da!!?) -stille- Programlederen ser på meg med oppgitte øyne. Nå er låta ferdig. JEZZUSS!

Jeg skrev innledningsvis at dette engasjementet spilkte en stor rolle. På hvilken måte da, spør du. Jeg møtte noen skikkelig bra mennesker i Skedsmo Radio. De forbindelsene førte til syvende og sist til at jeg i dag er gift med Anne Gudrun, og at jeg har verdens herligste datter.

Huh? Jo, her kommer forklaringen i punktet liste:

  • Jeg ble kjent med en rekke spennende mennesker i Skedsmo Radio
    - Øyvind Blankvandsbråten
    - Michael Fredriksen
    - Morten Pelle Korsmo
    - Ørnulf Stjernesund
    - Are Hinkel
    - Morten Bakke
    ... og mange flere
  • Som kjent gikk radio-drømmen over da radioen (gikk konk?) ble borte i 1991 eller der om kring
  • Vinteren 1993 ble jeg oppringt av Morten Bakke. Han lurte på om jeg ville sende for Nittedal Radio Extra
  • Jeg måtte ta betekningstid, for jeg hadde nettopp begynt å jobbe for pappa - og det ble lange dager med mye jobbing - men jeg sa "Ja"
  • Den første dagen jeg var på denne radiostasjonen i januar 1994 møtte jeg Kristin Strand og Thomas Kirkeby
  • Dette er i dag de to beste vennene jeg har (snuff snuff)
  • Kristin er som kjent for mange min X
  • Hun ble senere sammen med Terje, som har en søster; Hege
  • Hege har ei venninne som heter Anne Gudrun Romhus
  • Begynner du å se tegninga?
  • Terje spilte i 2005 i et band som het Elster
  • Dette bandet spilte på Blue Monk
  • Anne Gudrun var på den konserten, og jeg var der samtidig
  • Vi var der to dager på rad og hørte på favorittbandet, og AG ble meg meg hjem den andre kvelden (vi så på Chicken Run på DVD og sov på hvert vårt rom)
  • Resten er en kjent historie for mange, og kortversjonen er at vi flyttet sammen i 2006, kjøpte hytte sammen i 2006, giftet oss i 2010, fikk barn i 2010, og lever lykkelig sammen den dag i dag
  • Alt takket være ett enkelt budbiloppdrag, flotte mennesker på en radiostasjon, og én telefonsamtale med tilbud om en jobb som jeg takket ja til
  • Verden er et merkelig sted å være

Det er selvsagt umulig å vite om jeg kanskje hadde møtte en eller flere av disse senere, selv om jeg ikke hadde begynt å sende radio i Nittedal. Mange av disse menneskene kjenner hverandre på kryss og tvers uavhengig av mitt bidrag til galskapen. Så lenge jeg hadde fått en fot innenfor døra på Skedsmo Radio, så tror jeg det hadde blitt AG og meg til slutt uansett :)

Har du noe å bidra med; bilder eller lyd fra Skedsmo Radio, så vil jeg gjerne låne det av deg til denne artikkelen. Send e-post til

Hvis du finner noen faktafeil håper jeg du gir beskjed. Det er jo faktisk 22 år siden jeg hadde de første sendingene for Skedsmo Radio... OMG!