A+ A A-

Kyrre platepratet på Radio N

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: Diverse prat
  • Sist oppdatert fredag 13. juli 2012 13:24
  • Treff: 3522

Det var det herrens år 1989. Jeg hadde begynt å kjøre budbil igjen etter militæret, og fikk ofte oppdrag for de som drev Stedet i Torggata. Tilfeldigheter og en litt fremoverlent Kyrre førte både til starten på en radio-karriere, og starten på en DJ-karriere.

Det hele begynte altså med at jeg leverte varer til Stedet. Daglig leder Trond Kaarem var en hyggelig fyr som gjerne slo av en prat. Etter at jeg hadde vært der en del ganger, snappet jeg opp behovet for en radioprater én kveld i uka. Jeg hadde da vært bitte litt innom en svært lokal radiostasjon på Holmlia; Studio 9. (Det var ingen ringere enn Trym Nævestad som holdt på der oppe.) Jeg stakk hodet inn på kontoret til Trond og meldte min interesse. Joda, klart jeg skulle få prøve meg som radioprater.

To dager etter sto jeg i storsalen på Stedet med henda på ryggen og ventet på han som egentlig hadde sendingen. Det var på grunn av at denne mannen ikke ville ha sending så ofte at det ble en åpning. Dette ønsket ble ganske tydelig da han ikke dukket opp i det hele tatt.

En halvtime før sending gikk Trond og jeg inn DJ-boksen for å kikke på oppsettet. Alt utstyret var tilpasset DJ i helgene, og så var det to dingser som hadde med radio å gjøre. Miksebord hadde jeg heldigvis vært borti før, og å kople seg på eteren var ikke spesielt komplisert. Trond pekte på noen knapper og et par brytere, og ga meg ti instrukser.

Fem minutter før sending sa han: Nå må jeg i et møte. Jeg skal høre på hvis jeg får tid. Lykke til!

WTF! Seriøst? Jeg hadde aldri i mitt liv snakket på radioen lenger enn tiden det tar å lese opp fem hilsner. Jeg var så vidt på radio sammen med Jan Dalschow da Radio 1 holdt til i Blindeforbundets hus på Bislet - dette var altså i overgangen mellom Kulturradioen og Radio 1. Det må ha vært Radio 1, for jeg husker ekstremt godt "Radio 1s FlashBangShow"!

Nå sto jeg der med to platespillere, et miksebord, og noen hundre vinylplater - og skulle ha et to-timers langt program. Jeg hadde ingen notater, ikke noe å bable om, og ingen plan for musikken. Jeg koplet på hodetelefoner, satte på ei låt, og holdt de to stålbryterne inne i ti sekunder. "Piip Piip", sa det, og så var jeg på lufta.

Hva tror du skjedde? Hallo! Du kjenner meg. Jeg klarer jo nesten ikke å la være å prate. De to timene gikk kjempefort, og da Trond ringte meg hjemme (pre mobiltelefonen) dagen etter var det bare ros å få. Det hadde gått sååå bra, og jeg hadde sååå fin radiostemme, og jeg ble rost sååå skyhøyt at det skulle ta mange åååår før jeg kom ned igjen.

Fra denne kvelden var jeg fast innslag på Radio N hver torsdag kveld i et års tid. Jeg mener det var to timer hver torsdag, eller så var det tre timer. Det var en utrolig kul tid. Folk satt faktisk og lyttet til radioen. Jeg hadde flere faste innringere, og jeg fikk fanbrev fra to jenter i Oslo. De var for unge til å komme inn på Stedet, så det ble ikke noe hubaluba - men det var jo en aldri så liten energiboost :)

Dette var primitive tider i forhold til det meste, husker jeg. Radio N hadde én annonsør, og de brød seg ikke om å lage en radio-spot. De ga meg et ark med noen linjer på, og så var jeg annonseoppleser. Jeg leste reklametekster for klesmerket Amercanino. Som takk for jobben fikk jeg... klær, så klart. Jeg fikk både capser og t-skjorter.

Noen ganger fikk jeg kombinere radio-sending og DJ-jobbing. Torsdager var en yndet kveld for arrangementer, og det hendte at det var Damenes aften med fyll og spetakkel - og BARE damer. Gjett hvem som sto i DJ-boksen og gliste :)

Andre ganger var det karaoke-kveld, og da var vi alltid to på jobb. DJ Colargol styrte musikken og jeg var assistent. Ikke så mye å skryte av, men jeg har faktisk hjulpet Ottar "Big Hand" Johansen med teknikken da han plutselig sto på scenen og ville synge. Det var kult!

Som nevnt jobbet jeg innimellom sammen med en DJ som kalte seg Colargol. Han heter egentlig Svein Erik, og han var en hyggelig mann fra Haugerud (eller var det Hellerud?). Etter en stund begynte vi å bli såpass kjent at han ville ha meg til å... nei, nei, nei - dette ble helt feil! Han så hvor god jeg var til å... hehe... til å spille musikk og til å velge riktige låter til dansegulvet. Jeg var singel, og han hadde familie, og da ble det slik at jeg startet kvelden for ham fredag og lørdag, og så kom han inn ved 23-tiden for å overta. Dette var den spede starten på min DJ-karriere.

I forbindelse med sendingene i Radio N kom jeg i kontakt med en fyr som jobbet i Nattradioen. Sendingene ble holdt i lokalene Radio 1 hadde inne i Oslo City. Jeg ble invitert med over fra tid til annen for å kjøre The Graveyard Shift. Sendingen som gikk mellom kl 03:00 og 06:00 var de rimelig lei, men jeg var jo så ufattelig gira på å sende radio - og tok gjerne slike vakter. At jeg ikke klarte å jobbe før klokka 12 dagen etter fikk bare være.

"Nothing ever last´s for ever, ever" sang Stella Getz, og slik var det her også. Radio N ble lagt ned, og jeg måtte søke lykken et annet sted. Lykken fant jeg i Skedsmo Radio, men det er en annen historie.

Edit 16.03.2012:
Fjernet info om at Nattradioen var i regi av Radio 1. Ikke riktig. Eget selskap. Takk, Engen :)
Endret info om Kulturradioen - det må ha vært Radio 1 jeg leste hilsner for