A+ A A-

Sommerferie 2006 - turen ned

Det var tre år siden sist jeg var i Spania og besøkte fatter. Den gangen var vi fem stykker som bodde i Piso MyM (en fire-roms leilighet på gateplan). I 2006 ble vi ti stykker, og vi skulle okkupere hele kåken! AG og jeg hoppet i bilen i Oslo 18. juni og ruller av Kiel-fergen dagen etter. Foran oss har vi da 3593 kilometer, fem dagers bilkjøring og seks land før vi er fremme i Jerez de la Frontera. For å oppleve litt på veien stakk vi avgårde fem dager før de andre. Vi kunne selvsagt hoppet på et fly og vært nede på noen få timer, men begge hadde lyst til å kjøre bil nedover. Her er fortellingen fra bilturen sydover.

Søndag 18.06.2006
Dagen startet tidlig. 08:15 sto Kyrre utenfor kontoret i Nydalen og monterte navigasjon i bilen. Den nye bilen ble altså ikke klar, og den gamle måtte gjøres klar for langtur. AG ble igjen hjemme og la de siste tingene i koffertene. Navigasjonen virket ikke (så klart). Litt kjipt, men det er vel egentlig ikke noe problem å komme seg sørover ved hjelp av en kartbok.

Vi låste oss ut av leiligheten kl. 11:29. På vei til fergeleiet dro vi innom Rob for å hente laptopen han hadde lånt. 11:42 sjekket vi inn på Hjortneskaia. Det er godt vær i Oslo, og det blir veldig varmt i bilen. Innkjøringen begynner 13:07. Vel inne i båten oppdager Kyrre til sin store skrekk at han ikke hadde bestilt riktig lugar. Fire stjerner var ikke nok. Heldigvis var det mye ledig, og en oppgradering fant sted. Nå kunne vi nyte å sitte i salongen i en to-roms Outside Superior Cabin. Minibar, TV og dobbeltseng.

Vi lunsjet 14:30; Cæsarsalat til AG og bondeomelett til Kyrre. Så sovnet vi på lugaren. Vi våknet nok av sult. Maten ble inntatt på samme sted som lunsjen. Pepperstek og Bisonstek. Nå var det på tide å jage måker på dekk. Vi kom inn igjen med svært interessante hårsveiser. Med luggen i været gikk vi og shoppet taxfree. Sprit, godis og GPS til Kyrre. Color Line hadde nemlig et godt veldig tilbud på en TomTom Go 300 med kart for hele vesteuropa. Kyrre dro frem lommeoka og klaska fire lapper i bordet. Lite visste han hvor vanskelig det skulle være å få tatt GPSen i bruk. Det viste seg nemlig at for å få lagt over kartene på det nye minnekortet måtte en oppdatering lastes ned fra Tomtoms hjemmesider, men på ferga var det ikke nett.

Mandag 19.06.2006
Da vi ankom Kiel dagen etter, prøvde vi å finne et åpent trådløst nettverk inne i sentrum. Lite hell med det, men hellet var at vi ikke kjørte ut på Autobahn med en gang. I ellevetiden hadde vi vel egentlig gitt opp å finne nett, og vi skulle snart sette kursen sydover.

Like ved en bensinstasjon på vei ut mot Autobahn skjedde det; bilen trakk plutselig betydelig dårligere, og en fryktelig lyd kom fra motorrommet. Kyrre ringte John André hos Solberg Bil for å få råd. De ble fort enige om at det nok ikke var så lurt å fortsette. Viking i Norge ble kontaktet, kranbil fra ADAC ble rekvirert, og bilen ble til slutt satt av hos et Ford-verksted i Kiel. Til alt hell viste det seg at det ikke var noe galt med bilens hovedmotor. Det var en liten elektromagnetisk motor som skulle sørge for å betjene den variable lufttilførselen, som var defekt. Motoren skulle dra et spjeld frem og tilbake, og da denne var defekt oppsto den fryktelige lyden.

Systemet ble koplet ut, og lyden forsvant. Vi kunne kjøre videre - fem timer senere enn planlagt. Bilen oppførte seg sånn passe greit. Den lugget litt på lave turtall, men over 5000 o/min kom den fort opp i hastighet. AG fikk forøvrig på denne turen sitte på i over 200 km/t for første gang i sitt liv. I Tyskland kjørte vi ofte i 180-190 km/t. I Frankrike og Spania gikk det stort sett i 140-150 km/t. Det var flotte veier og lite trafikk - når vi ikke var for nære de store byene. Jeg hater italienske og franske bilister. Spanierne er noe bedre. De kan i alle fall holde seg i én fil av gangen... nuvel...

14:40 raste vi ut på Autobahn og satte kartboka på Sveits. 21:00 stoppet vi på et veihotell, Axxe Bruchsal (€73) like nord for Mulhouse, som igjen ligger like nord for den sveitsiske grensa. Hotellet var skikkelig ekte retro (som i at det ikke var gjort noe der siden 1960-tallet). Vi fikk en liten leilighet fordi vi ville ha røykfritt rom. Dette var det eneste ledige.

På hotellet klarte Kyrre (med god hjelp av Oddmar på telefonen) å kople seg til Internett via mobilen. Nå fikk han lastet ned alt han trenger for å få oppdatert TomTom-en og så få lagt over alle kartdata til minnekortet. Det tok litt tid; 6 MB tok mer enn 40 minutter. Vi spiste middag på Burger King mens fila lastet ned. Litt kløning senere og Kyrre fikk testet at alt virket. AG hadde sovnet for lenge siden.

Tirsdag 20.06.2006
Med GPS montert på frontruta entret vi Sveits og lunsjet et sted mellom Montreux og avkjøringen til Grand St. Bernard. Vi kjørte det legendariske fjellpasset mellom Sveits og Italia. Kyrre mimret både ett og 30 år tilbake. Smale og krokete veier førte oss over til den Italienske grensa. Der ble vi stoppet av to vakter som ba om å få se passene. De tok med seg passene og ble borte i nesten ti minutter. Hvorfor det, mon tro...

Tre timer senere passerte vi den franske grensa og nå var vi ikke langt unna dagens endeholdeplass. 20:45 kjørte vi inn på tomta til Les Castors i Briancon. Litt pricy, men ikke verre enn at vi flottet oss med dobbeltrom og balkong. Middag på hotellet, entrecote og kylling. AG fikk vite en av Kyrres store hemmeligheter. Hvis noen klarer å skvise den ut av henne, blir det skikkelig oppvask (og politietterforskning).

Mens vi spiste skulle et par tyskere betale for maten. Det utartet seg til å bli utrolig morsomt. Damen som serverte kunne kanskje fem ord engelsk, og hun skjønte ikke hva han ville. Han sa: Betzalen bitte. Hun sa: Another beer? Han sa: Das Rechnung, bitte. Hun sa: You want som dessert? AG og Kyrre holdt på å knekke sammen totalt.

Onsdagen kjørte Col de Vars. På vei ned fra fjellet begynte GPS-dama å kødde. Hun ledet oss inn på en ny fjellovergang, enda vi hadde bedt om å bli sendt et helt annet sted. Vi luktet lunta etter ti minutter på krokete veier, og fikk kjørt ned til hovedveien igjen. Dette var ikke første gangen hun gjorde en tilsvarende feil. Vi mistenker at hun er betalt av sydeuropeiske bensinstasjonskjeder. Hun fikk etterhver tilnavnet "Jævla bensinhore!".

Klokken 16:24 passerte vi den spanske grensa. Da hadde vi brukt en formue på bomveier i Frankrike, og regnet med at det ville bli slutt på den slags i Spania. Neeeeida. Det ble ikke det. De nye spanske motorveiene er like avgiftsbelagte som i Frankrike.

Kyrre var den som plukket ut hotell i Barcelona. Skal man spare penger bør man ikke la den mannen bestemme. Det ble **** Tryp Apolo til €196. Fint rom, da - og internett! Vi shoppet litt og spiste en god middag på en pizzeria i sentrum.

Onsdag 21.06.2006
10:05 forlot vi Barcelona. Det føltes litt feil å dra fra storbyen så tidlig, me vi hadde fremdeles en overnatting og mange timer igjen på veien før vi var fremme i Jerez. GPS-dama tok oss ut av byen med glans. Vi fant en skikkelig bra restaurant langs veien (det blir feil å kalle det veikro). Godt utvalg av kalde og varme retter. Vi gikk for lasaña.

Kyrre liker ikke at spanske bensinstasjoner har begynt med samme system som i USA. Man må ofte betale før man tanker. To ganger kjørte han bare videre. Den siste gangen ble det spennende. Nåla sto på godt under den røde streken, og det var 15 km til neste stasjon. Også her var det cash før bensin, men Kyrre måtte kaste inn håndkleet. AG bare ristet på hodet...

Vi ankom Granada klokken 19:00. AG mente vi måtte ta igjen litt for det dyre hotellet i Barcelona, og vi ender opp på et hostell til €35. Det var AC og helt greit. Vi fant en fin liten plaza ved katedralen og inntok en bedre middag. AG spiste mat fra hengende grillspyd. Indrefilet på mannen.

Torsdag 22.06.2006
Siste dagen begynte klokken 08:47. Da satt vi i bilen og tok fatt på den siste etappen. Frokosten denne dagen ble inntatt på en lokal sjappe for yrkessjåfører og andre interesserte. Det så ikke så gjestmildt ut fra utsiden, men da vi kom inn ble vi svært positivt overrasket. Litt vanskelig å skjønne den spanske menyen, men vi fikk da i oss litt mat.

Klokken 13:00 kjørte vi inn i Jerez de la Frontera. Vi kjørte rett til huset uten problemer. Man har da vært her før, og man har da GPS-navigasjon ;)

Tall og slikt:
Liter bensin: 266,92 (regnet fra første tanking i Tyskland)
Penger: 2.601 (regnet fra første tanking i Tyskland)
Forbruk, snitt: 0,92 (regnet fra første tanking i Tyskland)
KM totalt: 3444

Bildene fra denne turen finner du her:
http://www.kyrre.no/turer-hit-og-dit/132-spania/533-sommerferie-2006-oppholdet