A+ A A-

Jævla forbanna reklame

  • Overordnet kategori: Artikler
  • Kategori: Meninger
  • Treff: 1703

Eller, Vår kommersielle hverdag, som tittelen opprinnelig er.

Jeg våkner opp til P3 hver morgen - reklamefritt og behagelig. I bilen på vei til jobben skifter jeg mellom Radio 1 og P3 - fordi musikken ikke alltid faller i smak. Av alle kommersielle radiostasjoner som finnes må jeg si at det er lite reklame i forhold til underholdningen på Radio 1. Hadde det vært omvendt, ville ikke Radio 1 hatt meg som lytter.

Når jeg kommer på jobben er det slutt på freden. Jeg sitter med ett eller flere nettleservinduer oppe til en hver tid. Reklame, reklame, reklame. Jeg tror popups er det verste jeg vet. Etter en liten halvtime på VG-nett eller Dagbladet-nett, bruker jeg nok en liten halvtime på å lukke popups. Utrolig irriterende. Joda, jeg vet det finnes popup-killers (har det i antivirusprogrammet mitt), men i jobben må jeg "se alt" og har slått av funksjonen.

Vi holder oss på nettet. Bannere og flash og splash og gif og ting pøses ut over nettsidene så det nesten er umulig å lese artikkelen man i utgangspunktet klikket seg inn på. På Din Side, IT-Avisen og andre lignende nettmagasiner står ingressen alene på toppen av siden, og under en koloss av en annonse kommer brødteksten. Til høyre og venstre - og aller øverst pumpes det ut reklame av alle slag. Jeg tror nettet har en voksende utfordring; hvordan sørge for at folk ikke går lei. Nei, vent; hvordan sørge for å få tilbake alle de som har gått lei, alle de som synes nettet er noe tull fordi det tar lang tid, det er vanskelig å lese stoffet - og de er ikke det spøtt interessert i det det reklameres for.

På vei hjem er jeg ikke nevneverdig utsatt for reklame. En og annen board og noen plakater hist og pist. Baksiden på en buss, kanskje. Hvis man ser bort fra at boards er stygge og ødelegger flotte bygninger, er denne formen for reklame mindre forstyrrende enn for eksempel alt som dumper ned i postkassa. Ja, jeg vet at man kan reservere seg mot uadressert reklame. Jeg deler postkasse med en annen familie som gjerne vil ha oversikt over tilbud fra Rimi, Select, Bohus, Ikea, Skoringen, Villmarkshuset og Toyota. Jeg er ikke sikker på at de på død og liv MÅ ha det, men vi har nå blitt enige om at det ikke skal stoppes

For meg er det greit at det kommer en halvkilo papir i postkassa hver dag, jeg kan kaste det i papirkassa utenfor huset - det tar meg to minutter. Jeg er imidlertid noe usikker på om regnskogen synes det er greit. Det tar mer enn to minutter å bygge opp den igjen. Så klart er det fint at norske bedrifter har noe å tjene penger på. Noen skal jo komme med idéen, noen skal ta bildene, noen skal skrive tekstene, noen skal sette opp materiellet, noen skal trykke det, noen skal transportere det til distribusjonssentralen, noen skal pakke ut og fordele, og noen skal levere det til meg. Nå tuller jeg en del. Når jeg tenker litt over det er det vel forholdsvis lite reklamemateriell som faktisk produseres i Norge. Trykkeprisene er alt for høye, og mange store bedrifter globaliserer på alle plan, og produserer pan-europeiske brosjyrer der man bare bytter ut teksten

Etter å ha vært en tur i søplekassa fredag kveld med ukas reklame, setter jeg meg kanskje ned og ser på TV. "Kanskje" fordi jeg ser mindre og mindre på TV. Her er vi endelig ved sakens kjerne, for min del. Jeg HATER reklame på TV. Lenge leve et tilnærmet reklamefritt NRK (vi må vel leve med at enkelte programmer "presenteres av"..

Jeg har helt sluttet å se på TV3 og TV Norge. Jeg kan ikke fordra å se en spillefilm der man midt i det mest spennende/interessante bryter av for å komme med nyheter og været. Hvem vil se vær klokka to på natta? Hvem har ikke allerede fått med seg om det skal regne eller snø dagen etter? Hvis man regnet sammen all tiden som går med til kommersiell reklame og egenreklame, tror jeg mange ville blitt overrasket over hvor lite innhold som faktisk kringkastes. TV2 teaser sitt eget til det kjedsommelige.

Det er ikke bare reklamen som gjør meg selektiv i forhold til hva jeg ser på - vi har kommet til et punkt der jeg mener at "alt" som sendes på TV er søppel. Det er uintelligent skrap som underholder tafatte og svært lite reflekterte mennesker. Det får vi ta i en annen diskusjon.

Hva betyr så reklamen for meg? Lite. Veldig lite. Jeg forsøker å la være å kjøpe produkter jeg ser for mye reklame for. Jeg ville aldri kjøpt Pantone Pro V selv om jeg hadde aldri så fett hår. Jeg ville nok hatt ganske gammeldagse bind om jeg var jente. Jeg ville ikke brukt Tele 2s tjenester om det så var det siste teleselskapet på denne jord. Reklamen for SMS-tjenestene som pumpes ut på MTV har gjort at jeg har fjernet kanalen fra kanal-abonnementet mitt - altså ville jeg aldri finne på å bruke en krone på kjøp av ringetoner, mms-konkurranser, eller sms-chat. Jeg er ikke gammel nok til å handle på Dressmann ennå, og ingen vil kunne ta meg i å besøke en Cubus-butikk.

Noe reklame funker på meg også, selv om jeg stritter i mot. Jeg drikker helst Pepsi, rett og slett fordi for meg fremstår Coca Cola som en snørrhoven gigant uten sjel. Pepsi er sikkert ikke noe bedre, men de når meg med markedsføringen sin. Jeg handler på EL-Kjøp og på Meny. Jeg stikker innom IKEA fra tid til annen, selv om de ber folk fjerne "Nei takk-lappen". Jeg kjøper produktene til Microsoft og UPC. Jeg elsker mobiltelefonen min fra Sony-Ericsson, og jeg kan ikke leve uten navigasjonssystemet i bilen fra Pioneer. Klærne handler jeg på Jack & Jones, mest fordi der har de klær som passer meg.

Disse produsentene har nådd frem til meg gjennom en aller annen form for reklame. Alt vi gjør, tenker og ser på har i en aller annen grad påvirkning på oss. Vi gjør oss opp en mening, og handler ofte deretter. Dette er grunnen til at man bør bli mer bevisst i forhold til hvilke signaler man ønsker å sende ut. Jeg så _den verste_ reklameplakaten i vinduet til en McDonalds-restaurant her om dagen. Jeg husker dessverre ikke teksten, men det var skrevet på SMS-spåket, og det var helt grusomt å lese. McDonalds henvender seg til et publikum som i aller høyeste grad er påvirkelige. Språket vårt er i oppløsning, og McDonalds hjelper ikke akkurat til med å snu denne trenden.

Konklusjon: Takk og lov er det fremdeles lov til å skru av TVn. Takk og lov er det fremdeles mulig å kjøpe seg en bok, eller gå en tur i skogen. Takk og lov er det fremdeles reklamefritt å ringe hjem til mamma og slå av en prat. Takk og lov kan jeg trekke ut alle kontakter og heller filosofere litt over livet, døden og kjærligheten. Takk og lov er det fremdeles både lov og mulig å bruke hodet selv. Hvis man vil.