Merknad
  • SlideshowFx Plugin: HTTP error 404 - Not Found
A+ A A-

Jerez de la Frontera 2012

  • Overordnet kategori: Turer hit og dit
  • Kategori: Spania
  • Sist oppdatert søndag 15. juli 2012 01:12
  • Treff: 2824


Majken trivdes veldig godt på stranda.

De som kjenner meg vet at jeg planlegger ting veldig tidlig. Oppstarten for turen til Spania i 2012 begynte allerede den 24. juli 2011 da jeg sendte ut en invitasjon til vennene våre. Den 13. juni 2012 sto vi på Gardermoen sammen med fem av våre venner og tre barn (+ to som allerede var på reise, og som skulle møte oss tre dager senere). Fly til Malaga, og leiebil til Jerez de la Frontera var vår storstilte plan.

Så hva er egentlig greia med å planlegge så tidlig, spør du? Det er flere årsaker til det. For det første vet jeg at mange drømmer seg bort på neste års ferie supertidlig. Vår plan var å fylle huset, og da måtte vi være tidlig ute med å invitere. Det er dessuten slik at man må være tidlig ute skal man få de billigste flybillettene. Det var jo også et poeng å reservere huset slik at ingen andre tok det i den perioden vi ville reise.

Onsdag 13. juni - dag 1
Vi sto opp sånn passe tidlig onsdag 1. juni. Min mor skulle være igjen og passe hus og katt, og hun hadde allerede vært hos oss i noen dager. Mamma har passet Majken mandager og tirsdager fra påsken, siden vi ikke fikk barnehageplass. Vi pakket ned de siste tingene, og så kom svigermor og hentet oss. For første gang reiser jeg med fly fra Gardermoen uten å parkere bilen på flyplassen. Billig og enkelt. Før vi satte nesa med kurs for Oslo-Gardermoen stoppet vi i Lillestrøm og plukket opp Kristin.

På veien til flyplassen begynte bilen å oppføre seg rart i styringa. Da vi skulle svinge inn på avgang var servostyringa helt borte. Et rør hadde gått sund, og all væska hadde rent ut. Nå måtte jeg bruke to hender for å svinge på plass bilen. Rart hvordan teknikken hjelper oss i hverdagen, og hvor dårlig stilt det er når det ikke virker.

Nuvel; vi hadde ikke tid til å gjøre annet enn å ønske lykke til og god sommer. På vei inn til avgangshallen kom resten av reisefølget. Passe bra timing.

Hege, Stian, Caroline og Magnus, samt Jorunn og Arild kom alle sammen ruslende med pikkpakket sitt. Vi geleidet oss frem til de røde innsjekkingsautomatene til Norwegian. Kan jeg få skryte av at jeg har mekka grafikken på dem? Det er animerte gif´er, og jeg lagde dem i Photoshop :)

Vi kunne brukt fellesautomatene som står like ved, men siden det ikke var noe kø syntes jeg det var et poeng at vi brukte de originale. Det føles bedre (og jeg kunne skryte av at jeg hadde laget grafikken).

Alle fikk ut boardingkort og bagtags. AG og jeg kunne ikke bruke den selvbetjente bagdropen siden vi skulle sende paraplytrilla fra gate. Digresjon: Jeg spurte om jeg kunne ta med paraplytrilla til gate og få den lagt i cargo der. Hun svarte med å spørre om paraplyen min var så stor. Hun var svensk. Jeg tror ikke de har ordet paraplytrille i det svenske språket.

Sikkerhetskøen var kort, ingen sjekk ved inngangen til utland, og generelt ganske behagelig antall mennesker. Vi handlet nok en gang et 8GB minnekort (kanskje vi ikke roter det bort denne gangen), og så fikk vi oss litt mat på Upper Crust. Ikke lenge etter ropte de opp til boarding, og reisen var for alvor i gang. På vei inn på flyet la jeg fra meg trilla ved trappa ned fra landgangen. Det var noe uvisst om den ville bli med til Malaga...

Hjelp - vi flyr
Vi gikk inn i et av Norwegians 737-800 fra Boeing. Dette var ikke et av de nyeste flyene, men det var gratis WiFi om bord. På rad 3, sete a, b og c satte vi oss. Majken og AG ved vinduet, Kristin i midten, og jeg på yttern. Majken var selvsagt superklar for å bli spent fast i beltet til AG. Not.

Selve flyturen gikk veldig bra. Mye bedre enn fryktet. Majken oppførte seg rimelig eksmplarisk store deler av tiden. Hun fikk rase litt rundt i midtgangen, og alle tantene og onklene som var med hjalp til med å holde rede på henne. Det var veldig spennende å bytte bleie på henne inne på det ikke alt for rommelige toalettet. Det hørtes ut som at jeg sloss med Jernkjeven der inne. Jeg dunket borti alt som kunne dunkes borti.

Halvannet minutt før vi landet, da sovnet Majken. Vi sto faktisk opp i seks-tiden, og hun sov ikke noe i bilen, ikke i avgangshallen, og ikke under hele flyreisen inntil rett før hjulene tok bakken. Da var hun imidlertid så sliten at hun sov i armene til moren sin ut av flyet, gjennom hele flyplassen, og ned til bagasjebåndet. Først da vi stoppet opp for å vente på koffertene åpnet hun øynene.

Leiebilen
Vi landet altså i Malaga, men vi skulle videre til Jerez de la Frontera. Det er ca en 2 1/2 times biltur unna, og vi trengte transport. Vi hadde på forhånd leid en kjerre fra Goldcar. Jeg var veldig spent, for jeg leste at de hadde fått 1,3 av 5 mulige i snitt på en ratingside. Nesten all kritikken gikk på at Goldcar tar seg betalt for full tank (og du må levere med tom tank - og hvem klarer det - andre enn Jorunn og Arild som leverte bilen kun med litt diesellukt på tanken).

Jeg har egentlig ikke noe i mot denne praktisen, men det fremgår ikke så godt verken på websiden eller i dokumentasjonen man får når man leier. Man må lese hvert eneste ord for å få det med seg. En annen ting er at de krever en forsikring som for mange er unødvendig. Denne koster en del, og de fleste er litt stressa på flyplassen (det er nemlig der du får vite om det), og de aksepterer det for å slippe å stå der lenger enn nødvendig. Jeg aksepterte det ikke, og måtte legge igjen €300 i depositum. Det syntes jeg var en OK løsning, for hvis jeg kjørte skadefritt, så fikk jeg jo igjen pengene, ikke sant?

Nuhvel. Vi stilte oss i kø. Køen var ikke så lang, men siden Goldcar ikke opplyser så godt om alle disse kravene på forhånd, så blir det mye tenking og diskusjoner over disken. Vi bruke mesteparten av en time på å få nøklene til leiebilen. Det var ikke direkte kjølig nede i kjellern der leiebilselskapene holdt til. Majken sjarmerte flettene av hun som betjente meg, og det vart sikkert derfor jeg fikk en god deal på å oppgradere til en større bil. Totalt €30 for å gå fra VW Golf til VW Touran. Det var verdt hver krone. Vi kunne sette koffertene ved siden av hverandre, og enda var det plass til bager og sekker, og paraplytrilla til Majken (som utrolig nok dukket opp på bagasjebåndet).

Barnesetet hentet jeg selv i et rom med barneseter. Jeg fant et som egnet seg for bakovervendte barn (Majken er ei slik ei, og det skal hun være til hun fyller fire år - minst). Vi (les: AG og Kristin, og etter hvert Hege) brukte litt tid på å montere barnesetet, og så hoppet vi inn i bilen og feis ut på de spanske veiene.

Veien til Jerez
Avtalen var klar: Stopp ved første bensinstasjon på høyre side av veien. Det hadde gått fint det, hadde vi alle tatt samme vei ut fra flyplassen. Det var det ingen av oss som gjorde. Vi vet ikke hvor de andre kjørte, men vi bærta oss inn på N-340 som tok oss inn på en firefelts vei med 60 km/t og rundkjøringer hver 400 meter. Dette måtte være feil. Vi snudde, og GPSen tok oss opp til A7, men jeg dundret inn på motorveien i feil retning. Da vi så flyplassen til høyre for oss, da skjønte vi at vi var på villspor.

Vi fikk snudd, og nå var det bare å møke på. SMSene tikket inn fra de to andre bilene, og det så ut som at vi lå sist. Nå var magene våre klare for påfyll, så vi stoppet på en bensinstasjon - den første vi fant på høyre side av veien. AG spratt ut av bilen og løp inn på bensern. Hvem møtte hun? Joda, det sto hele familien Krogstad og blomstret. Hva er oddsen, egentlig? Så kjørte vi ut på motorveien i lag, og holdt følge helt inn til Plaza San Marcos 1D i Jerez de la Frontera.

Vi ankom huset ca kl 20 - én time senere enn planlagt. Det var leiebilhentingen, og rotet på vei ut av Malaga som sto for tidsbruken. Vi kom inn en vei jeg ikke har kjørt så mange ganger før, så vi måtte lytte til GPSen for å komme oss frem. Det gikk helt fint, og det var morsomt å være tilbake etter fem års fravær.

Da alle var på plass (Jorunn og Arild hadde parkert litt lenger opp i gata, og kom sist frem), gikk vi inn i huset og fordelte rommene. Da alle var fornøyde med det var det endelig klart for middag. Pappa og Salud hadde forberedt et herremåltid bestående av ulike kjøttretter, grønnsaker og drikke i ulike varianter.

Dag 1 var snart over og alle syntes nok det var godt å slenge seg nedpå da vi brøt opp i halv tolv-tiden. Reisen startet jo i 06-tiden hjemme i Norge. Vi satte på viften på rommet (det var 26,5 grader på rommet), og åpnet verandadøra. Majken sov i senga vår den første natta. Hun hadde egen sprinkelseng, men etter en så lang dag med minimal øyelukking nyttet det ikke å få henne til å sove alene. Dakal lille snuppa, det er ikke så lett å være 20 måneder gammel :)

Torsdag 14. juni - dag 2
Her må jeg innrømme at jeg ikke husker hva vi gjorde. AG har tatt tre (3) intetsigende bilder, og jeg tok ingen. Det kan se ut til at vi bare loffa rundt i Jerez.

Fredag 15. juni - dag 3
Jeg tror det var helt naturlig at det ble stranda denne dagen. Vi var jo tross alt i syden. Alle ble litt brente. Jeg mest. Middagen ble inntatt på den mexikanske sjappa bare noen få kvartaler fra huset. De hadde åpnet uteservering siden sist vi var innom (2007).

Lørdag 16. juni - dag 4
Planen var nå å reise til Sevilla for å møte Kirsti og Terje. Slik gikk det ikke. Klokken 07:21 tikket det inn en SMS med beskjed om at kapitulerte, og at de hoppet på en buss til Jerez. Klokken 08:31 våknet vi og så tok det ikke mange minuttene før Kirsti og Terje sto utenfor.

Senere på dagen splittet vi oss opp mindre grupper. Jeg har ikke oversikt over alles bevegelser, men Hege, Stian, Caroline, Magnus, AG, Majken og jeg dro til dyrehagen. De har gjort en del endringer siden sist, med blant annet et helt nytt inngangsparti, noen nye utstillinger av fugler (gjeeeesp), lekestativ, vannstøvsystem innover i parken, og så har de tatt livet av den stakkars ensomme elefanten. Ellers var det meste som før. Vi spiste middag på en turistsjappe ved Plaza Arenal (som pappa frarådet oss å spise på).

Søndag 17. juni - dag 5
Det skjedde ikke så mye på dagen. På kvelden dro alle inn til Sanlúcar de Barrameda for å spise middag. Vi hadde med oss vår lokalkjente los og matkjenner. Vi satte oss ned på en restaurant med husikt til havet (elva som går til Sevilla), og inntok en bedre fiskemiddag. Turen hjem ble interressant. Tre biler skulle loses ut av byen av den lokalkjente, og vi lette visst etter et skilt som etter sigende var der før. Da vi rundet samme rundkjering femte gangen slo vi på GPSen.

Mandag 18. juni - dag 6
Så var det igjen stemning for å dra på stranda. Vi hadde med oss noen strandløver som krevde sol og varme - og det fikk dem. Jeg satt i skyggen. På vei til stranda pøvde jeg å finne en butikk som solgte GoPro. Målet var et LCD BackPack. På Corte Ingles Jerez måtte jeg kaste inn hånkleet. De hadde kameraet, men ikke noe tilbehør. Det var forresten en flott øvelse i norsk-engelsk-spansk-håndbevegelser-tegnepåpapir med damen som svarte "Yes" da jeg spurte om hun snakket engelsk.

Tirsdag 19. juni - dag 7
Vi dro til Sevilla alle mann. Det var behagelig temperatur, og ikke så veldig mye folk. Vi splittet oss opp i gruppene "har vært i katedralen før" og "har ikke vært i katedralen før". Jeg fikk endelig kjøpt LCD BackPacken, og da var ferien min reddet. Noe å holde på med. Middagen ble unnagjort på La Cruz Blanca - Jerez´ beste tapasrestaurant.

Onsdag 20. juni - dag 8
Dette var en rar dag. Ingen skulle gjøre noe, men alle gjorde noe. Resultatet ble litt gruff mellom AG og meg, for begge trodde at den andre forsto, og den ene ville noe den andre ikke visste om, osv. Du skjønner tegninga. Feriegruff. Jeg ble furten og sov i fire timer. Først og fremst fordi jeg sto opp klokka sju for å overvåke en IT-release på jobben. Jeg hadde en del oppgaver jeg hadde bestilt, og jeg måtte kontrollere at de hadde kommet med. Problemet var at AG ikke helt så den komme, og jeg ble sittende med Majken absolutt hele dagen - uten mat og uten hvile. Dårlig planlagt, og dårlig kommunikasjon. Middagen (til de andre) ble inntatt på den lokale kinesiske sjappa. Jeg fikk take away av AG som jeg heiv innpå i allsangrommet senere på kvelden.

Torsdag 21. juni - dag 9
AG og jeg var på Gibraltar den samme sommern, innenfor en tre-ukers periode flere år før vi møtte hverandre. I år dro vi dit sammen. Vi parkerte på utsiden av byen, langs hovedgata som går langs grensa på den spanske siden. Vi tuslet inn til grenseovergangen. Det tok oss ca 15 minutter å gå. Hadde vi vært alene ville vi gått inn på 10 minutter. Fra grensa tok vi en buss inn til starten på gågata. Vi spiste lunsj på en engelsk pub, og fikk english breakfast OG to feite kakkerlakker på kjøpet. De hang riktignok på veggen, men det var ekkelt nok, det.

Vi leide en minibuss som tok alle sammen på én gang. Den lokale sjåføren kjørte oss rundt og fortalte om øyas historie. Vi fikk se Afrika, Gibraltarstredet, grotten, apene, og til slutt gangene som den engelske hæren brukte i krigen mot spanjolene for mange, mange år siden.

Slitne, varme og trøtte hoppet vi på en buss som tok oss tilbake til den spanske grensa. Lovnadene om ekstreme køer og kaos var grunnløse. Vi hoppet av bussen og gikk rett inn i Spania. Passene våre ble ikke en gang sjekket.

Fredag 22. juni - dag 10
Den nest siste dagen ble brukt på stranda. Vi spiste middag igjen på den mexikanske restauranten. Pappa og Salud joinet oss. Etter middagen gikk vi ned til det gamle rådhuset for å overvære en av fire flamenco-konserter som ble avholdt samtidig. Pappa mente at dette var veldig bra. Jeg syntes det var litt skrikete. Jeg kastet inn håndkleet rundt halv tolv. Vi skulle opp i otta dagen etter for å nå flyet hjem.

Lørdag 23. juni - dag 11
06:00: Kristin banker på. - Hallo? Skal dere ikke stå opp? Da hadde alle de andre reist, og det var bare oss igjen. Det ble en litt mer stressende avgang enn planlagt. Vi skulle kjøre i ca 2 1/2 time, levere leiebil, sjekke inn, og komme oss til gaten innen klokken 10:55. På vei ut av byen føltej eg at vi kjørte helt feil retning, men GPSen sa "Rett frem" og at det skulle ta ca 2 1/2 time. Vi kjørte egentlig ikke feil, men feil likevel. Vi tok ikke motorveien som gikk til Gibraltar, og så nordover, men vi hoppet på en motorvei som gikk rett nordover. Plutselig var det ikke motorvei lenger. Det var 80 km/t og møtende trafikk. Jeg ble litt stressa av det, men GPSen tviholdt på tidsforbruket - og vi forholdt oss til det. Vi kom inn til flyplassen i Malaga fra nord ganske nøyaktig 2 1/2 time fra vi forlot Jerez. Det tok ti minutter å levere bilen, og så sto vi i et kvarter i kø ved innsjekk - før vi joinet de andre i avgangshallen.

Jeg hadde blitt litt stressa, og luftfuktigheten var høyere her - og resultatet var at skjorta mi var gjennomvåt da vi gikk gjennom sikkerhetssjekken. Jeg hadde på en lyseblå kortermet bomullsskjorte som nå var mørkeblå på ryggen. Jeg gikk på toalettet for å tørke, men det fantes knapt papir. En ny t-skjorte var tingen. Jeg endte opp med å kjøpe en Hugo Boss til €42. Den har jeg på meg as i type denne teksten :)

Det var alt jeg hadde. Takk for oppmerksomheten.

Her er bildene jeg tok. Klikk på de små for å se de store. Bla med piltastene.
{sfx ...}