A+ A A-

Biltur til Marbella og tilbake

Det begynte med en ide om å gjøre noe annet enn å sløve i byen. Vi hadde fått tips om et par fine hvite byer i fjellene mellom Jerez og solkysten.

Været var fint (!) og det var ikke så mye trafikk. Siden sist jeg kjørte rundt i dette området er flere motorveier blitt ferdigstilt. I fjor var det bare halvveis ferdig.

På vei mot Arcos de la Frontera bestemte vi oss for å stoppe og kjøpe noe å drikke. Vi fulgte skilter mot et serveringssted ved motorveien. Fant vi det? Nei, vi gjorde ikke det. Istedenfor ble vi utsatt for det man for 30 år siden ville ha vært livredde for: Vi ble stoppet av Guardia Civil. De bryske politimennene var i sin tid Francos' leiesoldater og ble man stoppet av disse, kunne man være rimelig sikker på å bli puttet i fengsel. I dag fungerer politistyrken som en overvåkende etat.

Spørsmålet om hvorfor vi ble stoppet er det helt umulig å svare på. Jeg så dem da vi tok av motorveien. Vi kjørte forbi politibilen som sto parkert på andre siden av veien. Vi skjønte raskt at vi ikke ville finne noe sted å kjøpe drikke, så vi kjørte inn på en sidevei og snudde der. Det var forøvrig innkjørselen til racerbanen i Jerez.

Vi var tre hundre meter fra påkjøringsfeltet til motorveien da den ene politimannen gikk ut i veien og vinket oss inn. Rett foran oss kjørte det en bil som ikke ble vinket inn. Han sa noe på spansk, og jeg spurte om han vær så snill kunne snakke engelsk. Han spurte om å få se på førerkortet.

Så spurte han om jeg hadde forsikring. Jeg spurte om han mente for meg, eller for bilen. Da sa han: Do you have insurance? Do you understand what I mean? It's against the law not to have insurance!

Jeg dro ut reiseforikringskortet fra Europeiske. Han studerte det. Så sa han: Are you police? Jeg så rart på ham og sa bare; nei, det er jeg ikke. Så pekte han på "Policy no". Jeg trakk litt på smilebåndet og forsøkte å forklare at det var nummeret på min forsikring, og at det ikke hadde noe med politiet å gjøre.

Så spurte han hvor jeg kom fra: Are you from england? Som om det ikke sto på førerkortet. No, Norway - Nourega, sa jeg. Han så litt mer på førerkortet og på forsikringskortet, og så ga han det tilbake og sa. Ok. Og gikk.

Så har vi opplevd det også. Lurer litt på hva han hadde gjort om jeg ikke hadde hatt forsikringskortet. Han var nok ute etter å sjekke forsikringen på bilen, men jeg hadde ikke med papirerne fra leiebilfirmaet. Godt han ikke insisterte på å få se dem.

Ubrique

Klikk på bildet for å se større versjon

Vi dro videre, og kjørte gjennom Arcos, og videre til Ubrique. Vi stoppet ikke i selve byen. Det var en del trafikk og mange turister. Istedenfor kjørte vi litt i utkanten og tok noen bilder.

Fra Ubrique gikk turen til den lille byen Grazalema. Vi stoppet i utkanten av byen og gikk oss en tur. En restaurant like ved p-plassen hadde badebasseng til gjestene sine. Det så litt digg ut. En halvtime senere var vi igjen på veien.

Fra Grazalema var det meningen at vi skulle kjøre til Zahara, men i et veikryss bråbestemte vi oss for å kjøre til Marbella nede ved solkysten. Vi var bare en drøy times kjøretur unna.

Veien over fjellet er egentlig en flott tur, men bilister som ikke klarte mer enn 30 km/t i svingene og helt umulige forbikjøringsforhold gjorde at det ble litt kjipt. Vi banna ganske høyt et par-tolv ganger begge to. Litt underholdning fikk vi imidlertid; et par voksne mennesker sto og hadde seg inntil bilen bare ti-femten meter fra veien. Sikkert kjempekos i 38 varmegrader.

I Marbella var det ikke så koselig som jeg husket at det var. Jeg var der et par dager i 2001 i forbindelse med lanseringen av nye Ford Fiesta. Mulig jeg var i en annen del av byen enn den vi fant i år. Marbella er en Turistfelle og en Badeby. Vi parkerte like ved stranda og gikk oss en tur. Stranda var overfylt av afrikanske solbrilleselgere og på hver femtiende meter sto det en mann og grillet fisk i gamle fiskebåter fulle av sand. Det sved i øynene og luktet vondt. Vi bestemte oss for å finne et sted å spise litt - men ikke på stranda.

Ved bilen var det et steakhouse og en kinesisk restaurant, men ingen av dem var åpne. Siestaen i Spania er hellig. Vi hoppet i bilen etter bare en liten time i Marbella. På veien over fjellet ble vi igjen offer for sinketrafikk. Hadde det enda vært lastebiler, men neida; det var normale personbiler som sneglet seg oppover... og dette resulterte selvsagt i en del stygge forbikjøringer. Jeg forstår nå hvordan Spania kan ligge som nummer to på trafikkulykkesstatistikken i Europa.

Nå begynte vi å bli både sultne og tørste. I sekstiden var vi fremme ved den lille byen som klamrer seg fast i fjellsiden; Zahara. Vi snirklet oss inn i byen og fant kjernen - en liten gate med noen få butikker og to-tre spisesteder. Vi bestilte litt drikke, og fant fort ut at også her har de siesta. Vi måtte kjøre ut av byen - fremdeles like sultne.

På vei inn til Zahara hadde vi oppdaget noe besynderlig. En liten innsjø som hadde en nesten syklig isblå farge. Ved nærmere ettersyn fant vi døde trær ute i vannet. Vi trakk slutningen at dette måtte være en menneskeskapt innsjø, og fargen måtte ha noen med grunnforholdene å gjøre. Vannet var varmt og et par nederlendere badet i en liten bukt. På vei ut av Zahara så vi demningen også. Altså hadde vi rett.

Nå var turen så godt som over. Turen tilbake til Jerez tok en drøy time. Nå var klokka rundt åtte på kvelden, og vi hadde ikke spist siden frokost. Bummer... men vi klarte å holde humøret oppe. Da vi kom tilbake til huset var Salud og paps klare for middag. Vi ble kjørt til Venta Esteban - en veldig bra restaurant like utenfor byen. Gaspacho til forrett, Brochetto de Solomillo til AG og Solomillo con pimiento til meg.

Her er bildene. Klikk på de små for å se de store.


Her er en av de mange hvite byene i Andalucia. Ubrique.


Denne flotte statuen fant vi utenfor tyrefekterarenaen i Ubrique.


En lykt i Ubrique. Vi fant en liten park i utkanten av byen.











Maurene er ganske voksne i dette landet.


Her er vi på en mirador mellom Ubrique og Grazalema.


Og slik så de to bilistene ut akkurat der.


AG prøver å lage kunst.


Mens jeg tar bilde av faunaen. Styggeste flua jeg har sett!


Den lille byen Grazalema.


Jeg ble utsatt for et akutt tilfelle av høydeskrekk og mistillit til spansk byggekunnskaper, og lot være å joine AG på utsiktspunktet som formelig hang i løse lufta.


Var det dette bildet du ikke ville at jeg skulle legge ut, AG?


Ser ikke ut til å være stort her fra utsiden. Mulig det var meningen den gang byen ble bygget.


Sløver i skyggen. Mandag hele året. Det er ingen ting å le av. Men jeg kan ikke la være. Splitter pine!


I'm watching you... with my evil eye! And my other evil eye...


Kongla på haugen!


Knipsern AG tatt på fersken på lang avstand.


Vi følte ikke at det var så mye å ta bilde av i Marbella. Her er strandpromenaden. Den som luktet svidd fisk.


Så kom vi frem til den rare innsjøen. Eller demningen, som det jo egentlig er. Sjekk fargen på vannet.





Og masse døde trær i vannet.


Flere besøkende på en gang. Det var et ganske øde område ellers.


Hadde du badet i dette vannet? Ikke jeg heller.


Her er Zahara i sin fulle prakt. Det vil si; noe av det. Fra oversiden er byen en del større.


Zahara sett fra oversiden.


AG står på en gammel borg av noe slag.


Og her er siste bilde fra bilturen.