A+ A A-

Slik kjører man bil i USA

  • Overordnet kategori: Turer hit og dit
  • Kategori: USA
  • Treff: 9640

Mange nordmenn reiser på biltur i USA, og da kan det være greit å vite litt om hva det koster å bruke bilen, og kanskje litt om hva man må passe på. Det er litt annerledes å kjøre bil over dammen enn her hjemme på bjerget. Mange filer, mange biler, høye hastigheter, og noen særregler det kan være vanskelig å finne ut av på egen hånd. Her er en liten guide for bilkjøring i USA, med bensinpriser fra 2014.

Undertegnede har kjørt bil i USA flere ganger. 1996, 1999, 2001, 2005, 2008 og sist i 2014 - Ford Mustang, Ford Cougar, Lincoln Town Car, Ford Explorer, Ford Edge, og til slutt Chevrolet Traverse. Alle tudene har vart i tre uker, med unntak av den siste i 2014 på to.

Første gangen jeg besøkte USA var jeg ung og uerfaren, og jeg var rimelig klar for å kjøre Mustangen jeg fikk låne av Ford (jobbet for Ford Norge på den tiden). Jeg liker å kjøre med stikka - men det er helt åpenbart at når man skal tilbakelegge noen hundre mil på amerikanske interstates, freeways og highways - så er det digg med automat og cruise control.

Mitt klare råd er altså; lei en bil med automat. Det er uansett det enkleste, for vil du ha manuelt gear, må du be om det spesielt.

Historien om Mustang-turen i 1996 finner du her

Lei stor nok bil

Dette er noe du må tenke godt gjennom. Leier du for liten bil, blir det bare slitsomt. Tunge kofferter som må skyfles rundt, trangt å hoppe inn og ut, og generelt mindre komfort. Er dere fire voksne må dere ha en mellomstor SUV. I 2008 var vi tre voksne, og vi leide altså en Ford Edge. Den er på størrelse med Ford Cuga. Vi fikk våre tre kofferter stående ved siden av hverandre.

I 2014 var vi fire voksne, og leide en Chevrolet Traverse. Vi fikk to kofferter stående og to liggende oppå hverandre. Hadde de to siste vært litt tynnere ville vi hatt alle fire ved siden av hverandre - slik vi gjorde i 2005 med 4 voksne.

Bomveier

Det begynner å dukke opp flere og flere veistrekninger med betalingsbommer også i USA. På vår tur i 2014 var det kun i Florida vi måtte betale, og vi brukte en bombrikke fra AVIS som de belastet kredittkortet med i etterkant. Billig og enkelt.

Se hvilke veier som koster penger i USA


Her er bilen vi kjørte. Masse komfort og plass - og høyt drivstofforbruk (1,4 l/m)

Så, hvordan kjører man bil i USA, da?

Det kan høres litt overflødig ut å lage en egen artikkel om dette, men det er faktisk nødvendig. Når du setter igjen bilen din hjemme eller på flyplassen i Norge, og hopper inn i en leiebil for første gang i USA, er overgangen som regel veldig stor. Bilen har som regel større motor enn du er vant til, leier du en SUV er bilens tyngdepunkt høyere, du kommer som regel rett ut på en stor motorvei uten mulighet til å øve før du er midt oppe i det, og de andre bilistene aner ikke at du kommer fra Norge og at du kjører leiebil (det er aldri leiebilklistremerker på bilene i USA - på grunn av sikkerheten) - du får altså ingen forståelse hvis du gjør feil.

Ikke bytt fil ofte

Velg deg et felt, og blir der. Her hjemme er vi vant til å bytte fil ofte, og det er litt for lett å ta med seg den uvanen på ferietur. Amerikanere flest vet hvor de skal, og de velger den fila som passer best i forhold til hvor lenge det er de skal ta av. Hvis det er tre filer, passer det som regel å ligge i den midterste. Høyre felt brukes ofte til "Exit only", og da må du bytte fil ofte hvis du skal langt uten å ta av.

Følg hastigheten til bilen foran, og ikke hold for lang avstand - da gir du plass til andre, og jeg garanterer deg at du da får nye biler foran deg hele tiden. Hull = ny bil foran deg.

Nesten alle veier som tar av fra en motorvei har to filer. Du kan altså legge deg i ett av de innerste feltene, og fremdeles ta av. Skiltingen er god, så det er bare å følge med.

Høye hastigheter

På de store motorveiene er hastigheten 70 mph. Omregnet blir det ca 113 km/t. Dette er i utgangspunktet ikke så veldig fort, men ofte er filene smalere enn du er vant til, og du kjører som regel en bredere bil enn du er vant til. I tillegg blir man fort fartsblind når man kjører i 115-120 km/t over lange avstander. Pass på når du skal inn på avkjøringsrampene. Stoppskiltet kommer raskere på deg enn du mange ganger tror.

Planlegg filskifte og avkjøringer i god tid

I Norge er det ikke lov til å kjøre forbi på innersiden, altså til høyre for bilen du skal forbi. Det er godt mulig det er samme lov i USA, og i så fall er det ingen som bryr seg om det. Det betyr altså at du må planlegge kjøringen i god tid, slik at du kan finne et hull (som er vanskelig i tett trafikk) for å ta av motorveien. Dette gjelder også på de mindre veiene med bare to filer. Du kan fort befinne deg på en veistrekning med 6 felt, og hvis du er på den ene ytterkanten, og skal navigere deg helt over til den andre, kan du risikere å bruke flere kilometer på å komme dit. Det er faktisk ikke overdrevet.

I 113 km/t ruller du 31 meter pr sekund. La oss si at du bruker 25 sekunder på å bytte ett felt. Det er 775 meter, det. Hvis du må gjøre det fem ganger, snakker vi 3875 meter. Du kan godt si at 25 sekunder på å skifte ett felt er lenge, men det er ikke det hvis det er mye trafikk.

Bruk av blinklys

I Norge er vi vant til at mange ikke bruker blinklys. I USA er det mindre enn 5 % (min oppfatning) som bruker blinklys når de skifter fil på motorveien. Det er litt uvant, for plutselig kommer bilene sigende inn foran deg, selv om det i utgangspunktet ikke er plass. Det er bare å gi plass, for dette er ikke en uvane - det er slik det er. I lyskryss og ved avkjøringer på mindre veier er de langt flinkere

Det anbefales å ikke tute, og i hvert fall å ikke vise frem den lengste fingeren på høyrehånda. Du aner ikke hva slags menneske du har med å gjøre, og risikoen for å komme opp i trøbbel er dessverre større i USA enn i Europa. La horna ligge igjen hjemme, kjør pent, og svelg kameler.

Full stopp i alle retninger

Rundkjøringene i Norge fungerer passe bra, og det er nok mest fordi det er dette vi er vant til. I USA har de en type veikryss som er enda mer geniale enn våre rundkjøringer. Når du blir vant til dem, er de superlette å forholde seg til. I hovedsak består disse kryssene av fire veier, der alle veiene har full stopp-skilt. Regelen er som følger: Først inn - først ut.

Kommer det tre bilen inn i krysset, er det den som stopper først som får kjøre først, og så nummer to, og så videre. Det bemerkelsesverdige er at det fungere like godt som våre regler i rundkjøringene - og kanskje enda litt bedre. Jeg har ennå til gode å se noen krangle, eller misforstå rekkefølgen. Jeg vil anta at meningen med disse kryssene er å få ned hastigheten, noe vi dessverre ikke klarer så godt i våre rundkjøringer. Hastigheten inn i enkelte rundkjøringer er alt for høy. Poenget er jo å få oversikt over trafikken, og på den måten gjøre trafikkavviklingen mer smidig. Nordmenn flest forstår ikke at samspill fører til mindre kaos. "Jeg Skal Først Frem!"

Å havne i en trafikkulykke i USA tror jeg må være et mareritt. Der borte henger uttrykket "I'll sue you!" løst. For løst etter min smak.

Kjør på rødt til høyre

Her er regelen som jeg skulle ønske vi hadde hatt i Norge i mange år. Hvis det er klart, kan du kjøre på rødt lys hvis du skal til høyre. Det er mange årsaker til at dette nok ikke ville fungert i Norge. Vi har veldig få kryss der trafikken kun går til høyre, vi har alt for mange fotgjengere og syklister - og det ville blitt enda mer komplisert for bilførerene å holde oversikten over alt som skjer. Vi er dessuten alt for utålmodige, og det ville blitt masse tuting og sinte fingre i været når bilen foran ikke kjører.

Denne regelen håndheves som et gode, og ikke en rett i USA. Det betyr at om du velger å ikke kjøre selv om det er klart, så er det veldig sjelden de bak tuter. Da skal det være veldig klart, veldig lenge.


Ingen steder å feste iPaden, men ellers et ryddig og pent dashboard

Navigasjon

Det er nyttig å ha GPS-navigasjon i USA, men ikke et krav. Fordelen er at den som regel finner raskeste vei. Ulempen er at man blir litt sløv, og følger ikke med på skiltingen. Situasjoner som kan oppstå i de store veikryssene er enklere å forholde seg til hvis man leser skilt. Da blir man varslet i tide til at man rekker å skifte til riktig fil.

På mine bilturer i USA har jeg tradisjonelt brukt Microsoft Street & Trips - AutoRoute 2013 ($39,95 - utgående produkt). I år gikk jeg for navigasjon kun på iPad. Jeg bruker Navigon for Europa fra før, så Navigon for USA var naturlig å kjøpe. Det er ikke nye kart til den allerede eksisterende appen, det er en egen app med egne kart. $49,99 koster den i App Store.

Det som var det største problemet var at jeg ikke hadde noe sted å feste iPaden. Jeg var på jakt etter et sugekoppfeste, men det var ikke på oppdrive verken på nett før jeg dro - eller i de endeløst mange butikkene jeg sjekket i USA. Det endte opp med at sidepassasjeren hadde den på fanget. Det skapte litt ulemper siden jeg sjelden så filskifte-illustrasjonen godt nok, og var hele tiden avhengig at å få instruksjoner lest opp med litt peking.

Til neste tur skal jeg lage meg et feste selv. Jeg ser for meg to GoPro-fester med sugekopp, og så en hjemmesnekret plate til å ha iPaden på. Da kan man tilte den litt for å unngå refleks fra sollys.

Parkering og tilgjengelighet

Generelt er det ekstremt enkelt å parkere i USA. Altså, enkelt som i at det er store lommer og alltid et sted å sette fra seg bilen. På store kjøpesentere er det så klart veldig mange andre biler ("ingen" tar buss i USA), og da kan det hende man må rulle rundt i 3-4 minutter å lete.

Alt i USA er tilrettelagt bilførere. Alle butikker, alle spisesteder, alle moteller og hoteller har store parkeringsområder. Unntak finnes så klart, for eksempel New Orleans, Sacramento, Key West, Savannah, og andre småsteder som ikke har brede gater og store områder for alt - men selv der oppfatter jeg at det ikke er som i Norge der man noen ganger rett og slett ikke finner noe sted å sette bilen.

Bilen og økonomi

  • Kjørelengde: 4903 miles - 7889 km
  • Antall gallon: 149,28 - 565,03 liter
  • Snittforbruk: 32,84 mpg - 1,4 lpm
  • Snittpris p/g: $3,5122
  • Snittpris p/l: kr 5,85

Jeg forsøkte å finne en kalkulator for den negative effekten vi hadde på miljøet, men alt jeg fant var årskalkulatorer for bilbruk.